Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske tid. Perikless Det rene demokratis gjennemførelse Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… i Norden. Indre forhold (stænderneaandslivet) Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. 1. 1660--18 00. Enevoldsmagtens indfærelse. Det dansk-norske enevælde: forfatning …

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

… — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv : Hovdingrøysar. Meir samla busetjing …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

VI. Plan for 6. skoleår: › i. Pensum:

7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i …

V. Plan for 5. skoleår:

… de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien: Hvorfor bygde egypterne pyramider? Hvordan oppdrog spartanerna barna sine ? Hvem tror man har diktet …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

227 Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns: flåte, uthulte trestammer, seilbåt, …

ARBEIDSMÅTER

… som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift. Her vil undervisning om bokstavenes og skriftens utvikling gjennom tidene være

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… (Epoke). Utviklingen av mellomfolkelige organer: Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. (Epoke). …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Dei gamle kulturrika: Minne om gamle kulturar. Gravhaugar. Pyramidar. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekarar - byar. Livet i oldtida. Livsgrunnlag. (Dei store elvane - Middelhavet

LÆRESTOFF

… enn krigens gang. Skolen må trekke fram personer som har arbeidet for fredens sak, og det må framheves at krig, vold og undertrykkelse er uverdige …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fridom, tryggleik og fred mellom nasjonane er viktig.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

… Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar. Vilkår for fred. Trygging av freden i verda. Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 1 Elevene skal kunne utlede produsentenes tilpasning og kjenne til hvordan ulike markedstilpasninger påvirkes av økonomiske politikk. De skal også ha kunnskaper om samfunnsøkonomiske kostnader …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og det athenske demokratiet 2b kunne gjøre rede for opplysningstidens tanker om politikk, styring og deltagelse 2c kunne drøfte menneskerettighetene i et idéhistorisk perspektiv 2d …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… Hovedområder Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Arbeidsmarked og arbeidsledighet Prisvekst og pengepolitikk Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi Samfunnsøkonomi 2 Markedsteori Økonomisk vekst Arbeidsledighet …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Befolknings- og bosettingsgeografi

Kompetansemål › Mennesket i moderne tid

- drøfte hva modernisering kan være og gi eksempler fra ulike deler av verden

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og reflektere over hovedlinjene i gresk og romersk historie

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hva som påvirker lønnsforskjeller, inntektsfordeling og økonomisk ulikhet, og hvordan myndighetene kan påvirke dette