Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… i Norden. Indre forhold (stænderneaandslivet) Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. 1. 1660--18 00. Enevoldsmagtens indfærelse. Det dansk-norske enevælde: forfatning …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første puniske krig. Provinser. Gallia cisalpina. Den anden puniske krig. Hannibal. Karthagos fald. Spaniens …

III. Frihetstiden og den gustavianske tid. › 6. De nordiske riker under de napoleonske krige.

Slaget paa Reden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsner. Krigen 1807 og Gustav IV's avsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden i …

3. Rom.

… Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Antonius og Oktavian. Det andet triumvirat. Kampen mot …

MÅL

… i fornalderen (til ikring år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring …

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

… — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

MÅL › 4. klasse.

… Norge i forhistorisk tid (til omkring år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten …

I. Mål. › n. Minstekrav.

… og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Kiær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn …

VI. Plan for 6. skoleår: › i. Pensum:

7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i …

V. Plan for 5. skoleår:

… de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien: Hvorfor bygde egypterne pyramider? Hvordan oppdrog spartanerna barna sine ? Hvem tror man har diktet …

V. Plan for 5. skoleår: › 1. Pensum:

… og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store. 2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen om framstående personer, f. eks. Cæsar, Augustus).

ARBEIDSMÅTER

… som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift. Her vil undervisning om bokstavenes og skriftens utvikling gjennom tidene være

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… (Epoke). Utviklingen av mellomfolkelige organer: Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. (Epoke). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

… Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig og fred - Røde Kors. Aktuelt stoff.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer - stevner o. 1.

LÆRESTOFF

Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og …

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Enevelde og parlamentsstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk. 4. Europeisk åndsliv på 1700-tallet - Mands ju-tiden i Kina . d) 1770-1870

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Gjennom rådsorgana og skoleutvalet og dei oppgåvene desse har fått, er det lagt eit grunnlag for større sjølvstyre for kvar skole.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fridom, tryggleik og fred mellom nasjonane er viktig.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

… Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar. Vilkår for fred. Trygging av freden i verda. Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Befolknings- og bosettingsgeografi

Kompetansemål › Mennesket i moderne tid

- drøfte hva modernisering kan være og gi eksempler fra ulike deler av verden

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Internasjonale politiske systemer og aktører

Medienes innflytelse i internasjonal politikk er også sentralt.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hva som påvirker lønnsforskjeller, inntektsfordeling og økonomisk ulikhet, og hvordan myndighetene kan påvirke dette