Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet …

2. Hellas.

… rene demokratis gjennemførelse. Aten den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Literatur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiades. Den dekeleiske krig. Atens fald. Spartas hegemoni. …

MÅL.

… s. b. Stell. Døme på arbeidsøvingar: Teikna, fargeleggja, forma uyr. Joli. Fyrebuingar. Arbeid. Joletreet. Døme på arbeidsøvingar: Joletrepynt av ymse slag. Einskilde små, lette papir- …

… undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund sordning«. Der …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret (stutt). c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa. …

… kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur. De skal også få noen øvelse i å lese svensk …

VI. Plan for 6. skoleår › Samfunnskunnskap (1 t.).

… (bl. a. idrett, Røde Kors, ungdomsherberger, kvinnesak). 3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historia. …

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

… samfunn Rollefordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc Familierett 5 Lagdeling Sosial rang og lagdeling Ulike kriterier for lagdeling Sosial mobilitet 6 Konflikt, avvik, kriminalitet

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

… likviditet av endring i valutareservene. En må gi en orientering om internasjonale kapitalbevegelser og spesielt om de utenlandske lånekilder for norske låntakere. I forbindelse med …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… lege, brannstell osv. Sed og skikk før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. Hos samar. Sed og skikk i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Alle skal lære å lese: Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sjukdom og naud: UNICEF. WHO. Redd Barna. Raudekrossen. …

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

… forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og …

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

… og kulturelle tilhøve. (Aust-vest, rike og fattige land.) Religionar og livssyn: Dei store verdsreligionane. Sekulære livvsyn. Kva religion og livssyn har å seie for menneske, …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… frå dei eldste tider til 1800: Steinalder. Jernalder. Noreg vert kristna. Stordomstid. Reformasjonstid. Einevelde. Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… globalt Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne utlede produsentens tilpasning ved fullkommen konkurranse og monopol og kjenne til forutsetninger som ligger til grunn for bedriftenes beslutninger …

Kapittel 1:

… styre med i retning av en bærekraftig utvikling. Samfunn med andre politiske styringssystemer enn vårt, gjør og har gjort slike prioriteringer, men bruker tildels andre …

Kapittel 1:

Økonomi dreier seg om å utnytte ressurser for å oppnå best mulige resultater.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

… mogeleg å arbeide med og formidle munnlege og skriftlege tekstar, og dei skal kunne vurdere den innverknaden media har på den enkelte og på samfunnet.

Kompetansemål

Renessanse - gjøre rede for sammenhenger mellom økonomi, kunst og tenkning i renessansen og bruke kilder til å finne særpreg ved perioden

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Renessanse og forklaring

… handler om samfunnsforståelse og utviklingen av ideer i renessansen. Det omfatter også reformasjonen og boktrykkerkunstens betydning for utviklingen i Europa. Sentrale fagbegreper som sammenlikning, forklaring, …

Læreplan i samfunnsfag › Føremål

… i det internasjonale samfunnet gjer at ein blir medviten om at politikk er prega av samarbeid, konflikt, påverknad og bruk av makt i ulike former.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker og endringer i bosetting og flyttemønstre nasjonalt og internasjonalt og drøfte muligheter, utfordringer og konsekvenser av migrasjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og …