Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Bevægel paa det videnskabelige omraade (naturvidenskaberne og geografien historie og sprogvidenskaben nationaløkonomi religion og filosofi).

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Portugisers og spaniers opdagelser og deres betydning for Europa.

2. Hellas.

… rene demokratis gjennemførelse. Aten den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Literatur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiades. Den dekeleiske krig. Atens fald. Spartas hegemoni. …

… undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund sordning«. Der …

MÅL.

Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, arbeid, o, s. v. Samferdselsmidler.

I. Vare bsBtetoreldreB tid: › 7. klasse.

Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på.

11. Minstekrav.

… skuleåret sluttar, såleis at dei t. d. veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson (d. 1030) prøvde å …

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

4. Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg. 5. De ledende land i Europa på 1600-tallet. Dronning Elisabeths England. Ludvig den i4des Frankrike.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

… næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie. 3. Eidsvollsgrunnloven og punkt 3 og 4 i samfunnskunnskap.

Emneliste for historie

18. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Alle skal lære å lese: Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sjukdom og naud: UNICEF. WHO. Redd Barna. Raudekrossen. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner 0.1. Internasjonale barne- …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og …

C. Norsk utenrikspolitikk

Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

Del 1 › SKOLE

INNHOLD 5 Forord 7 Mål og midler 13 Skolen og samfunnet 15 Skolesamfunnet 1 7 Ordningen av den videregående skolen 24 Differensiering 29 Lærestoff og …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… frå dei eldste tider til 1800: Steinalder. Jernalder. Noreg vert kristna. Stordomstid. Reformasjonstid. Einevelde. Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… globalt Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne utlede produsentens tilpasning ved fullkommen konkurranse og monopol og kjenne til forutsetninger som ligger til grunn for bedriftenes beslutninger …

Kapittel 1:

… styre med i retning av en bærekraftig utvikling. Samfunn med andre politiske styringssystemer enn vårt, gjør og har gjort slike prioriteringer, men bruker tildels andre …

Kapittel 1:

Økonomi dreier seg om å utnytte ressurser for å oppnå best mulige resultater.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Samfunnsøkonomi 1

… i markedet for fullkommen konkurranse. I tillegg handler det om markedets muligheter og begrensninger. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet. Samfunnsøkonomi 2 Hovedområdet markedsteori handler …

Kompetansemål

Markedsteori

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker og endringer i bosetting og flyttemønstre nasjonalt og internasjonalt og drøfte muligheter, utfordringer og konsekvenser av migrasjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og …