Fagstoff emne

… mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f. Ex. Perserkrigene, puniske Krige, Opdagelsernes Tid, Tretiaarskrigen o. lign.), samt kulturhistoriske Billeder (f. Ex. …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Europa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiadess Den dekeleiske krig. Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. De titusendes tog. A …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom alle …

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

77 Forteljingar om eskimoar eller andre naturfolk. Steinaldersfolket. Samanlikning av levevis mellom naturfolk og i siviliserte samfunn. Minne frå gamal tid. Litt om livet på …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands …

Arbeidsplan.

… ein nemne: emne frå arkeologisk gransking og stadnamngransking, seremne frå kultur-, kunst- og samfunnsliv både i mellomalderen og i nyare tid, bygdesoge, kulturhistoriske monografiar og …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygde-ordning og velferds-tiltak. Boligspørsmålet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

… bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammel husbunad …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

De gamle kulturriker Minner om gamle kulturer. Gravhauger. Pyramider. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekere - byer. Livet i oldtiden. Livsgrunnlag: (De store elvene - Middelhavet …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Inn i ei ny tid: Oppdagingar. Renessanse. Reformasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst. De første skrevne kilder om samene. Ottars beretning om samene til kong Alfred av England. Kjelmøy …

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket . b) Middelalderen

Del 1 › SKOLE

… og midler 13 Skolen og samfunnet 15 Skolesamfunnet 1 7 Ordningen av den videregående skolen 24 Differensiering 29 Lærestoff og arbeidsmåter 39 Hjelpemidler 42 Vurdering …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane må derfor kort få gjennomgått dei store historiske linjene frå Egypt, Hellas og romartida og fram til i dag.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 5 Elevene skal ha kunnskaper om makt-og bytteforhold og forstå hvordan sosial ulikhet oppstår Hovedmomenter Elevene skal 5a ha kjennskap til ulike oppfatninger av makt …

Kapittel 1:

… står sentralt kan for eksempel være miljøspørsmål, svingninger i arbeidsmarkedet, utdanningsmuligheter, fattige lands problemer, skatter, avgifter, velferds-goder og fordelingspolitikk. I samfunnsøkonomi drøftes slike temaer, og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… til storsamfunnet har hatt og har for urbefolkninga. Få kjennskap til kva Lappe-codicillen frå 1751 har hatt å seie for utviklinga av det samiske samfunnet

Kompetansemål › Opplysningstid

- gjøre rede for idealistisk og materialistisk forståelse av historie og vise hvordan disse tilnærmingene gir ulike forklaringer på opplysningstidens revolusjoner

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Middelalder

Hovedområdet middelalder handler om endringene i samfunn og tenkemåter i perioden.

Kompetansemål

- bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust

Læreplan i samfunnsøkonomi › Om fagene

… verdier Samfunnsøkonomi handler om å forstå det økonomiske samspillet mellom ulike aktører i privat og offentlig sektor i Norge, og mellom Norge og andre land.