Fagstoff emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforholdt Materiel og aandelig udvikling.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. 1. 1660--18 00. Enevoldsmagtens indfærelse. Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse …

MÅL.

… om jordarbeid vår og høst som i eks. 1. Husdyr. Klær, ull, spinning, veving. Mat. Brød, baking. Melk, smør, ost. Poteter. Kaffe, te o. a. …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. …

MÅL › 5. klasse.

… Norge, Norge blir en provins (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byer. Bondestrid. Christian IV, norsk hær, bergverksdrift. De store opdagelser og opfinnelser. Nederlandenes frihetskamp. Trettiårskrigen.

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

… krigen. Tordenskjold og Carl XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske …

I. Vare bsBtetoreldreB tid: › 5. klasse.

… blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

74 Himmellegemene. Vær og værlag; lakttakinger over himmellegemene: Sola, månen, stjernene. Himmelegnene. Skyggen, dens lengde og retning. Enkle iakttakinger over vannets kretsløp. Skyer. Regn. Snø. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… (1871): En tar vesentlig med dette; Av de mange tyske statene var det etter bvert Preussen som blev den mektigste og rikeste (industri i Rhin-land).

Pensum.

… som t. d. 1) nasjonalitetstanke og sjølvstendestrid, 2) teknikk og samfunnsvokster, 3) striden om den sosiale velferdsstaten (liberalisme, sosialisme, internasjonalisme), 4) imperialismen, 5) åndelege straumdrag.

Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

… gamalnorsk på norrønlina er å gje elevane nokolunde allsidig kjennskap til norrøn bokheim og tolleg stø kunnskap i det gamalnorske målet. Gjennom denne lesnaden skal …

Samfunnskunnskap (2 t.).

… føyes pkt. 8 fra 8. skoleår: samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen. / Som pkt 11: Rasjonalisering og automasjon (pkt. 7 i 8 år)

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… om mennesker som i vår tid lever sammen i primitive samfunn (eskimoer, pygmeer, australnegrer o. fl.), med sikte på å lære elevene å respektere den …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… stykket, Kandidaten skal og kunne setje stykk' inn i ein større litteraturhistorisk eller kulturhistorisk samanheng. Eventuelle spørsmål som gjeld oversyn over norrøn litteratur eller kultur, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. …

ARBEIDSMÅTAR

Her vil undervisning om korleis bokstavane og skrifta har utvikla seg gjennom tidene, vere til hjelp og gje verdfullt stoff til skriveopplæringa.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

De gamle kulturriker: Minner om gamle kulturer. Gravhauger. Pyramider. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekere — byer. Livet i oldtiden. Livsgrunnlag (de store elvene - Middelhavet

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Enevelde og parlamentsstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk. 4. Europeisk åndsliv på 1700-tallet - Mands ju-tiden i Kina . d) 1770-1870

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

… husflid). Klestradisjonar. Joik, segner og forteljingar. Tilpassing til naturgrunnlaget. Busetjing. Styring frå sentrale styresmakter. Det samiske samfunnet i dag: Viktige geografiske trekk i det samiske …

KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

… helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land. Fyrstehjelp: Årsaker til ulukker. Trafikkulukker …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kjenne til hovedmålene i den økonomiske politikken, med hovedvekt på sysselsetting, prisutvikling, balanse i utenriksøkonomien og en bærekraftig utvikling 5c kjenne til virkemidler i den …

NATUR OG MILJØ › Innledning

… kople solid innsikt om naturens stoffer, krefter og arter med forståelse av hvordan sosial organisasjon og teknologi både løser problemer og virker inn på biosfæren.

NATUR OG MILJØ

• • økologisk forståelse

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og dansketida Kun ikke bange for Cholera! *,-. …

Læreplan i historie og filosofi - programfag

Middelalder og kildebruk

Kompetansemål

Internasjonal økonomi

Kompetansemål

Opplysningstid - gjøre rede for hvordan vitenskapsrevolusjonen la grunnlaget for nye virkelighetsforståelser og drøfte betydningen dette fikk for synet på mennesket

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan personlig økonomi, kommersiell påvirkning og forbruk påvirker enkeltpersoner, grupper og samfunnet

Formålet med opplæringen

God dømmekraft hos den enkelte er nødvendig for å ivareta personvern og respekt for privatlivet. Respektløse og hatefulle ytringer skal ikke aksepteres i skolen. Elevene …