Fagstoff emne

Ved indøvelsen af den grammatiske kundskab bør ikke benyttes nogen særegen eksempelsamling; det gjælder at benytte sprogstof, som eleverne er fuldt fortrolige med, helst saadant, …

… saavidt dette lader sig gjøre, et ordentligt begreb om, hvad historie virkelig er“ ved at fremholde begivenhedernes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for udviklingen.

III. Lokalforvaltningen.

Der kan læses aktstykker, kulturhistoriske skildringer og monografier, biografier av fremtrædende personligheter, enten paa norsk eller paa fremmede sprog; i sidste tilfælde maa vegten lægges …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som …

I. Litteraturpensum.

… 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår eiga …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Heim og familie. Hvorfor holder vi sammen i familier?

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra. 3. Bronsealderen: Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan bygde de husene? Klær, …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

6. Stormaktspolitikk og nasjonal frigjøring i etterkrigstida

ARBEIDSMÅTER

Det bør også gis orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfrihet — livssynsfrihet i forhold til lovgivningen i Norge.

LÆREMIDDEL

Andre modellar i denne gruppa: trafikkskilt, «minibilar» og «minihus» til trafikkundervisning, dokker til dramatisering (dokketeater) .

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Normer og rettsregler, tvangsmakten bak retten Privatrett: familierett, kontakter, erstatning og ansvar, tvistemål

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Denne planleggingen bør lærer og elever være sammen om.

Mål

- la elevane få del i det nordiske kultur- og språkfellesskapet Fagplanen legg opp til at elevane skal få møte den språklege variasjonsrikdommen og dei …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål

– å gi elevene selvtillit og tro på at de hver for seg og sammen med andre kan påvirke samfunnsutviklingen

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

Dei skal kjenne til viktige hendingar og personar i landet vårt og verda elles.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

Bli kjende med levevis, samfunnsordningar, konfliktar og menneskesyn i denne tida og høyre om til dømes krosstoga

Læreplan i antikkens kultur › Om fagene

Faget gir elevene tilgang til en bred historisk og europeisk kunnskapstradisjon og kulturarv og åpner for kritisk forståelse av og refleksjon om samfunnsutvikling i et …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere og gi eksempler på rettigheter barn har i Norge og verden, og hva barn kan gjøre ved brudd på disse rettighetene