Fagstoff emne

… tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori de senere skal optræde som aktive medlemmer.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. De titusendes tog. A perserkrig og den korinthiske krig. Thebens opkomst. inondas. Filip af Makedoni D th Chæronea.

… kan læreren lægge efter eget skjøn indenfor de omraader som han har gjort til gjenstand for et specielt eller studium og hvor han derfor føler …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 66 og den tysk-franske krig.

Pensum.

Boka skal gje eit grunnrit av norsk styreskipnad, styringsverk og samfunnsbygnad, noko om privatretten, ei rettleiing i bruk av statistisk materiale og ei innføring i …

pensum i begge fagene.

… t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel …

I. Mål. › Generelle merknader.

Det er om å gjøre å konkretisere undervisningen i samfunnskunnskap, f. eks. ved å vise konsekvensene av et stortingsvedtak for hver enkelt av elevene.

IV. Plan 1.

… engelsk, og innskrenke seg til å gjøre elevene kjent med ordklasser, setningsdeler og hovedog bisetninger. Ortografi og tegnsetting kommer med i forbindelse med skriftlige arbeider …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Sentrale begreper og sammenhenger i samfunnsøkonomien

Som en avslutning på avsnittet er det naturlig å se nærmere på sammenhengen mellom økonomisk vekst og velferd.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det …

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen kan blant annet gi bidrag til det lokale samfunnet ved at dens lokaler og utstyr blir stilt til disposisjon for voksenopplæring, etterutdanning, idrett og …

I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

1.-6. KLASSE

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis …

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Det norske forsvaret. Fredsbevarende innsats. Beredskap. …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler …