Fagstoff emne

… levende Indtryk af Sammenhængen mellem Personerne, Begivenhederne og Tidens Tænke- og Levesæt, ligesom de maa opøves i at give efter de forskjellige Alderstrin afpassede Karakteristiker

… af indholdet og, i tilfælde, dettes sammenhæng med det hele, samt at han kan give sproglige, litteraturhistoriske og andre oplysninger i det omfang, undervisningsplanen angiver.

… tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori de senere skal optræde som aktive medlemmer.

MÅL

Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag!

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv l . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver: …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — ■ Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… forandringene i de tilhøve som skildres ved sammenlikning mellom de samme slag ting (f. eks. de samme slag redskap) i de forskjellige periodene og i …

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

4. klasse (1 time). Ein les her eit utval av folkeviser. Omfram eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Åndslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt …

Arbeidsplan.

Eksamenspensum i klasse III (historie og samfunnslære I) er nordisk historie til og med 1814 og anten (A) dei 7 obligatoriske epokane eller (B) dei …

I. Mål

å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe s/emlc og …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

… Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan Sverdrup og parlamentarismen.

pensum i begge fagene.

… t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikkje berre vår nasjonale dikting, kunst og historie, men også dei folkelege tradisjonane som er knytte til lokalsamfunnet i …

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det …

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (handverk, husflid). Klestradisjonar. Joik, segner og forteljingar. Tilpassing til naturgrunnlaget. Busetjing. Styring frå sentrale styresmakter.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: korleis olje har vorte til, og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Elevene skal lære å se seg selv som medansvarlige i hjemmet, på skolen og i kameratflokken og lære respekt for mennesker med ulik bakgrunn.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Det samiske samfunnet før: Den gamle siida-ordningen (samfunnsordning). Bruksområder og bosetting. Bruk av ressurser, helhetssyn. Førkristen tro. Kontroll og styring fra sentrale styresmakter. Handel og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… elevane høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider med lobbyverksemd og folkeaksjonar og drøfte samanhengen mellom eigne interesser og omsynet til dei andre

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt