Fagstoff emne

Den første Undervisning i Grammatik bør meddeles mundtligt, men dog støttet til et kort Omrids; den bør saavidt muligt udskilles fra den øvrige Norskundervisning og …

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Det er derfor nødvendigt, at den under beskjæftigelsen med bogmaalets litteratur suppleres med gode oversættelser (brudstykker af sagaer og af Kongespeilet ; nogle digte af …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Ved en saadan fordypelse i et digterverk vil elevene lære at forstaa at det er et uttryk for en betydelig aands eiendommelige og personlige forhold …

I. Literaturlæsning.

Ved siden av det statariske pensum bør der i alle klasser læses mere kursorisk et utvalg av literatur som passer for gymnasiets alderstrin, deriblandt prøver …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak …

I. Mål.

… av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse IV

… vert lesen ut og viktige delar repeterte om det trengst. Litteraturhistoria vert lesen i samanheng. Skriftlege øvingar kvar fjortande dag og av same slaget som …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Om lag 1/ 3 av stoffet bør være på sidemålet.

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir

Her skal en begynne med en kort religionshistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. …

II. Lesing.

Minst 30 sider av den intensive lesnaden skal hentast frå Snorres Edda, Heimskringla og islandsk ættesoge.

GENERELL INFORMASJON

… kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ordklassane. Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Ikkje minst emne 4 i VKII (den korporative kanalen) om organisasjonane som deltakarar i den politiske prosessen vil her vere sentralt.

1. GENERELL INFORMASJON

I grupper hvor det ikke går samfunnsfagelever, er en ikke bundet av noe krav om politisk idéhistorie.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (T)

- Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevene må få kunnskaper om sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting og næringsliv.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få øvelse i å høre dansk og svensk, slik at de etter hvert forstår disse grannespråkene og kan snakke med …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

finne ut korleis moderne teknologi har gjort verda mindre og korleis kontakt, handel og samarbeid over landegrensene og mellom kontinenta har vorte stadig meir nødvendig …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Det betyr også å strukturere fagstoff, argumentere logisk og analytisk og vise hvordan økonomisk teori kan anvendes på praktiske og aktuelle problemstillinger.

Læreplan i samfunnsfag › Føremål

Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling.

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… halvdel av 1800-tallet til i dag i et samfunnsperspektiv lese et avgrenset utvalg oversatte nordiske tekster gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… drøfte hvordan vi gjennom valg av metoder, teorier, perspektiver og kilder søker kunnskap og erkjennelse, og reflektere over hvordan slike valg påvirker det vi ser, …