Fagstoff emne

… af en elevs tilvante udtale; man maa ikke forknytte nogen elev ved at gjøre hans udtale latterlig i klassen, og man maa i tvilsomme tilfælde …

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

I. Mål. › n. Minstekrav.

Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr 5 som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda.

I klasse I—II i realskolen gjennomgår en verdenshistorien til omkring 1870, i alt omkring 210 à 220 sider.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane skal få ein nokolunde rik kjennskap til kulturlivet åt folket vårt, slik det kjem til syne i litteraturen i eldre og nyare tid.

Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur.

V. Plan for 5. skoleår : › 1. Pensum:

2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen om framstående personer, f. eks. Cæsar, Augustus).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte …

IX. Plan for g. skoleår.

9. Nordisk samarbeid, internasjonalt samarbeid. Forsvarsspørsmål. 10. Befolkningsspørsmålet. «Flukten fra landsbygda».

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Andre servicenæringer Utenrikshandel - verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger betalingsbalanse, eksport og import Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. …

VERDA UTANFOR EUROPA

Elevane bør lære å finne fram til årsaksforhold, naturgjevne og menneskeskapte, som kan forklare og gje forståing av dei store variasjonane i geografiske miljø, i …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Det er også naturlig at elevene kort får gjennomgått de store historiske linjer fra de eldste tider og framover (jf. lærestoff lagt til orienteringsfag).

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… nasjonalt og globalt ha kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn, kunne drøfte hvordan mennesket kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til …

INNLEIING

… personlegdommen. Språk blir skapt i eit tett samspel med andre. Norsk er eit identitetsfag. Ord er ikkje berre kjølige nemningar. Ord kan endre kjensler og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsakene til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn