Fagstoff emne

Ved optagelsen i middelskolen skal eleven have gjennemgaaet „fortællinger af verdenshistorien, udførligere og mere sammenhængende af fædrelandshistorien“.

Historie.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

… VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. Partierne i rigsdagen og kampene mellem regjering og …

I. Forvaltningens grundtræk.

I. Literaturlæsning.

Hvad fællesliteraturen angaar, bør selvfølgelig Holberg, Wessel og andre forfattere altid læses i gymnasiet, men de behøver ikke nødvendigvis at høre med i det statariske …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting …

Arbeidsplan.

… over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale …

Arbeidsplan.

Dei kan òg få prøve seg på å finne interesser og idéar bak dei politiske partia.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Han må prøve å få elevane til å forstå verdien av god fritidslesnad.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Korleis landet vårt vart til: Bergarter. Frå urtid til notid. Indre og ytre krefter.

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

… små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det er ellers lærerens rett og plikt å ha faglig ansvar for undervisningen, og for at den følger en fornuftig arbeidsplan.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet 3.2,2. Emneliste for samfunnskunnskap

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å utvikle elevenes forståelse for hvordan konflikter kan oppstå, og utvikle øvelse i å etablere og bevare samarbeid, eventuelt leve med konflikter

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

med samfunnet Elevane skal utvikle evna til å sjå og reflektere over si rolle i små samfunn som familie, skule og heimstad.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Dei skal ha innsikt i retningslinjer og idégrunnlag for politisk virke i eit demokratisk samfunn.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

med samfunnet I opplæringa skal elevane arbeide vidare med allment aksepterte normer og reglar for folkeskikk, samvær og samhandling.

Kompetansemål › Utviklingsgeografi

- forklare begrepet bærekraftig utvikling og drøfte miljøutfordringer som følger av økonomisk globalisering