Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Som grunnlag for ei såkalla langlekse kan ein tenkje seg at elevane les eit heilt diktverk, arbeider med å skrive ein storre rapport om eit …

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Spesielt for undervisningen i historie kan en benytte temalesning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande …

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Elevene bør lære å ta seg fram i de hjelpemidler som står til rådighet i faget.

ARBEIDSMÅTER

I andre og tredje årskurs vil sannsynligvis filosofi og norsk kunne ha emner felles.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Begge desse faga skal gje elevane samtidskunnskap, og det er derfor nødvendig å samordne dei.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

- å gi den enkelte elev en løpende orientering om faglig standpunkt og hvordan han/hun står i forhold til de mål som er satt for …

Del 1 › INDUSTRIFAG

Arbeid i mindre grupper vil være av stor verdi for elevenes sosiale utvikling. De lærer seg til i samarbeid å påta seg ansvaret for sin …

(Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som "stil")

C. Arbeidsteknikk

Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Kor stor vekt ein skal leggje på kvart emne i den skriftlege bruken av språket, er avhengig av behovet hos elevane.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Forteljing

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

… skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

2. MÅL

… foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Kjernestoff/tilvalsstoff Kjernestoff er det stoffet som alle elevar skal arbeide med. Dei emna som er kjernestoff, er merka med (K) i overskrifta.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Prinsippet om veiledende fagplaner gjør at en ikke lenger behøver å lese lærebøkene fra perm til perm.

HJELPEMIDLER

De bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering i undervisningen.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Referat (frå bandopptak og foredrag)

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

Skal en f.eks. tilegne seg studietekniske ferdigheter, kan dette vanskelig gjøres bare ved teoretisk gjennomgåing.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Dersom ein elev skal lære studieteknikk så godt at det blir til reell hjelp, må ein leggje opp til læringssituasjonar der ein kan bruke denne …

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt opplegg kan ein velje i staden for periode eller tema-, genre- eller forfattarstudiet i litteratur.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjemestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når kvar elev vel sitt pensum, må det primære utgangspunktet vere å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgåver som er avpassa til evnene og interessene …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Fagplanene i denne læreplanen er veiledende planer. Det betyr at de gir lærere og elever større frihet enn tidligere læreplaner, både når det gjelder valg …

For at undervisningen ikke skal bli for løs og uoversiktlig, må det legges til grunn et lærestoff som er tilpasset elevenes nivå og den tid

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

30 Arbeidsformene nedanfor kan kome på tale i dei fleste gruppene og klassane: Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget.

I. Munnleg bruk av språket

… Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

3.2.1. Munnlege øvingar I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene:

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

4. ARBEIDSMÅTER

… og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han eller ho oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

5. VURDERING

Likevel må elevar som står svakt i byrjinga av eit kurs, kunne få ein god karakter, dersom dei gjer ein god innsats seinare i kurset.

Dessutan kan tekstane vere frå ulike tidsepokar.

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

Også rent innlæringspsykologisk er variasjon i arbeidsmåtene å foretrekke.

. Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj, både språklig og innholdsmessig.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

kursjonar o.l. i eit fag går for seg innanfor den totale tidsramma som er fastsett for faget i fag- og timefordelingsplanen.

Samfunnskunnskap › 2. MÅL

71 få impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet, skaffe seg innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoder som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag, …

Samfunnsfag

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til a sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. ar. inn i et videre historisk …

Den øving i ordskifte som elevene får i klassesituasjonen, kan få en utvidet og mer realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframvisning med diskusjon etterpå.

HJELPEMIDLER

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner, historiske, økonomiske og politiske håndbøker, historiske kilde- og billedsamlinger, monografier, biografier, memoarer 0.1. bør være lett tilgjengelige for elevene.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon. Referat frå mote i elevrådet/ungdomslaget. Rapport om studiebesøk. Rapport om ei tenkt forretningsreise. Rapport om …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

… og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2. Referat i konsentrert form av eit lese stykke (precis-writing)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.1. Metode (K)

Ikkje minst gjeld dette dersom ein f.eks. vel å gjennomføre ei spørjeundersøking som prosjektarbeid.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg.