Ferdigheter og arbeidsmåter

4. ARBEIDSMÅTER

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgåver.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet bør ha tilknyting til det elevane arbeider med i faga kontorlære/salslære.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og …

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med politisk idehistorie må ses i sammenheng med samfunnskunnskap/sosialkunnskap og det obligatoriske samfunnsfaget.

EMNEPLAN

De har mange berøringspunkter i sitt arbeidsfelt, og hver disiplin må i mange sammenhenger trekke inn materiale og synsmåter fra de to andre.

EMNEPLAN

Det fulle mål for samfunnsfagene kan bare realiseres ved at disiplinene støtter hverandre.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Derfor må alle elevane få arbeide med stoff som dei kan forstå og med oppgåver som dei kan greie

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Inntil en tredel av tiden må kunne anvendes til slikt stoff av historisk, geografisk eller saml un ns faglig art.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale og deretter bygge opp en …

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer.

HJELPEMIDLER

Skolen må ha et eksemplar til hver elev (eller til hver gruppe) av bøker og andre hjelpemidler som skal brukes ved løsningen av arbeidsoppgåver.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

ARBEIDSMÅTER

Dette forutsetter parallellegging av fag og samarbeid mellom lærerne ved skolen.

4. ARBEIDSMÅTER

Dersom det er mulig i timeplanleggingen, bør man søke en viss samordning av timer i fag som det er aktuelt å samarbeide med.

2. MÅL

… fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) …

2. MÅL

… båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage …

2. MÅL

… Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og …

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner at eleven kan setje seg inn i eit emne, ordne det og gjere …

Dessutan kan ein tenkje seg ein historisk synsvinkel.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

Enkelte skriftlige prøver med henblikk på vurdering kan nyttes dersom det er behov for det.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsoppgåvene kan utformes slik at elevene må søke ut fra skolen for å løse dem, for eksempel til arkiver, biblioteker eller partikontorer.

EMNEPLAN

… 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til …

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, …

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig at elevane øver i mest mogeleg naturlege situasjonar slik at dei er aktivt med.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- ein klar og sikker uttale

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Arbeidsteknikk er vesentlig i alle fag, men i norsk er den i høyere grad enn ellers knyttet til aktiviteter i faget.

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

Det må være basert på problemer som er av en slik art at elevenes evne til å trekke slutninger og til å gjøre vurderinger, blir …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, referat i konsentrert form av lesen tekst Denne oppgåvetypen må ein bruke for å ove opp både referatteknikk, leseforståing og skrivedugleik.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei …

2. MÅL

- å ta imot og nytte informasjon i ulike situasjonar

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2.1. Emneliste for geografi

156 landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogrammer

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Emneliste for geografi

Praktisk bruk av atlas topografiske kart landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogr ammer

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1 Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Inntil elevane er vel inne i denne arbeidsmåten, bør gruppearbeida vere så enkle at elevane kan løyse dei på ein skoletime.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- planlegg oppgåver og emne for gruppearbeidet

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Oppgavene bør i størst mulig utstrekning være basert på et utlevert materiale, f. eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder) sammen med spørsmål som skal lede …

EVALUERING › 5.1. Pensum

Oversiktslesningen bør ikke gjøres til gjenstand for eksaminasjon.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.4. Vitnemål og eksamen

Reglar om kva for fag det skal gjevast karakterar i, og kor ofte det skal gjevast karakterar, og reglar om offentleg eksamen og vitnemål blir …

Oversiktslesning skal trene opp elevenes evne til å sette seg inn i en en større stoffmengde og i å skaffe seg en oversikt over de

Emner for slike ordskifte velges i samråd med elevene.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

B. TILVALSSTOFF

- film og teater dramatisk framføring —oppgåve knytt til litteratur eller litteraturhistorie