Ferdigheter og arbeidsmåter

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Elevane må ikkje berre få presentert ferdige løysingar, men også få høve til å formulere og arbeide med sentrale problem eller tema i eit fagområde.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

ARBEIDSMÅTER

Den planen som læreren har lagt i samråd med elevene må selvfølgelig kunne endres dersom det blir behov for det.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Den grunnleggjande kunnskapen om dei ulike emna er det naturleg at elevane går gjennom lærebøkene.

4. ARBEIDSMÅTER

… i samfunnsfagene. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgåver b) valg av lærebøker c) ved valg av emneområder d) ved valg av arbeidstempo. Dersom …

HJELPEMIDLER

6.1 Undervisningsmidler Den grunnleggande kunnskap om de forskjellige emner vil det være, naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Stoff til slike oppgåver må ein kunne finne i forskjellige aviser, tidsskrifter og i læreboker i andre fag.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

I mange tilfelle treng læraren å forsikre seg om at elevane har nådd eit visst dugleiksnivå før han går vidare i opplæringa.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når karakterane 0 og 1 skal setjast, bør det skje i samråd med andre lærarar som har faget på skolen.

Det gis egen karakter for hvert årskurs.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Opplæringen kan også gi formell kompetanse, avhengig av om elevene blir evaluert mot mål som er gitt i godkjente fagplaner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… det naturlig å arbeide med reklamens plass i massemediene. Dette kan med fordel samordnes med norskundervisningen. Religion og etikk Deler av dette emnet kan knyttes …

FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi

En forutsetter at punkt B under kulturgeografi i hovedsak dekkes innen yrkesfaget næringslære.

Del 1 › 8. VURDERING

En elev som har tilegnet seg alt det vesentlige av lærestoffet og de ønskede ferdigheter og samtidig vist at han/hun kan samarbeide med andre, arbeide …

Dessutan må sjølvsagt krava til lengda, innhaldet og utforminga av svaret vere strengare for hovudmålet enn for sidemålet.

5. VURDERING

> Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

Del 1 › 8. VURDERING

Muntlig prøving er uunnværlig når en vil kartlegge spesielle muntlige ferdigheter hos elevene.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Når ein skal velje arbeidsmåte, må ein avpasse han etter føresetnadene hos elevane.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For enkelte yrkeskombinasjoner i 2-årige grunnkurs må det være anledning til å velge stoff ut fra spesielle behov for samfunnsfag innen det yrkesfag elevene følger.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig å finne emne som fengjer elevane.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Det kan og vere tale om å samanlikne to tekster etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Brev, lesarbrev

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

… Målet for dei skriftlege øvingane er å gi den einskilde eleven høve til å skaffe seg øving i å uttrykkje skriftleg tankane, meiningane og kjenslene …

A. KJERNESTOFF

… og usakleg språkbruk — resonnement, argumentasjon IV Praktisk skrivetrening Skrive ulike typar brev, rapportar 0.1., søknad, referat, forenkling og retting av tekstar, stil og utgreiingar.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

… og at de selv lærer å tenke klart og logisk og venner seg til å danne seg meninger etter kritisk, selvstendig vurdering bygd på innsikt.

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvenser for arbeidet med faget

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Kjernestoff er det stoffet som alle elevar skal arbeide med. Dei emna som er kjernestoff, er merka med (K) i overskrifta. Ca. 90 % av …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein …

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er da viktig å trekke alle elevene aktivt med, seiv om erfaringene viser at dette er vanskelig å gjennomføre.

2. MÅL

- kunne setje seg læringsmål og ta ansvar for eiga læring slik at dei utviklar gode arbeidsvanar og er i stand til å utføre sjølvstendig …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin …

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller enkeltvis med dette eller områder av dette.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må få høve til å samarbeide om oppgåver som engasjerer dei i faget.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- organiserer og varierer gruppene

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Det ligg sjølvsagt ein fare i at det ein vel ut av informasjonar gjennom dei hjelpemidla ein bruker, ikkje er godt - ein har t.d. …

kartogrammer

HJELPEMIDLER

Oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringen i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbibliotek og klassebibliotek.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Emneliste for geografi

Praktisk bruk av atlas topografiske kart landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogr ammer

2. MÅL

- utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og for økologiske samanhengar, og få impulsar som kan …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjekta kan gå inn i kjeraestoffet eller tilvalsstoffet, og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f. …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhangande lesing og ei klarare framføring av stoffet.