Ferdigheter og arbeidsmåter

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Enkle tolkingar og presiseringar

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege øvingsformene som ein bruker, rna vere realistiske ved at dei så langt råd er blir knytte til stoff og til situasjonar som kan …

2. MÅL

… resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- søknader

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon. Referat frå mote i elevrådet/ungdomslaget. Rapport om studiebesøk. Rapport om ei tenkt forretningsreise. Rapport om ei trafikkulykke. Til punkt …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Forretningsbrev og søknader

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande …

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

I oversikten over politisk idehistorie vil arbeidet i hovedsak være knyttet til en lærebok, men en bør sørge for at elevene får lese noen originaltekster.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

Norsk historie etter 1945 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

MÅL

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Omgrepet demokrati bør drøftast, særleg med tanke på representativt demokrati.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

I dei fleste skoleslaga for aldersgruppa 16-19 år har ein dei siste åra gått over til å bruke talkarakterar der karakterskalaen går frå 0 til …

LESEPLAN - VALG AV STOFF

og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Karakteren 0: Eleven har ikkje hatt synleg utbyte av undervisninga.

EVALUERING

Innhold i og gjennomføring av prøven må være i samsvar med arbeidet i faget i skoleåret.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale.

HJELPEMIDLER

De bør derfor inneholde et rikt utvalg av arbeidsoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad (eventuelt i egne hefter).

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein måte å bruke prosjektarbeid på når det gjeld kjeraestoffet, er å velje ei aktuell sak som fagleg kan behandlast frå ulike synsvinklar.

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave/prosjektarbeid

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Besøk i kommunehuset og på kommunestyremøte, og innsyn i førehandsutlagde offentlege papir, vil vere nyttige informasjonskjelder.

Slike muntlige aktiviteter vil måtte nyttes i alle årskurs.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

De følgende punktene 5 , 6 , 7 og 8 skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på de punkter hvor det …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur valgfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

ARBEIDSMÅTER

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Klassen og læraren bor i fellesskap velje emne innanfor b) - n) i samfunnskunnskap.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ei viktig side av undervisninga er altså å lære elevane å arbeide slik at dei i aukande grad kan planleggje sitt eige arbeid og ta …

C. Arbeidsteknikk

… siden av de andre aktivitetene i faget. Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av …

ARBEIDSMÅTER

Elevene må få anledning til å gjøre notater.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Gjennom hele kurset ma elevene få en systematisk studieteknisk trening som integreres i den faglige opplæringen i alle tre årene.

Del 1 › 8. VURDERING

… En må legge vekt på at vurderingen i første rekke skal være til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven en tilpasset undervisning. …

. Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj, både språklig og innholdsmessig.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Fordfupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Når det gjeld resten av pensumet, kan elevane få høve til å stå friare til å velje lærestoff og arbeidsmåte.

I) Kulturlivet

Stikkorda under kvart emne peiker på mogelege innfallsportar til stoffet.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Med stoffleg differensiering forstår ein at elevane innanfor same fag og kurseining arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgåver.

ARBEIDSMÅTER

… foredrag, orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

En god hjelp kan det være å ta opp deler av gruppesamtalen på lydbånd, og så vurdere arbeidsopplegget etter at selve den faglige oppgaven er …

Munnleg prøving kan ein ikkje vere forutan når ein vil kartleggje særlege munnlege evner hos elevane. Slik prøving kan gje læraren eit inntrykk av kva

På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar.