Ferdigheter og arbeidsmåter

4. ARBEIDSMÅTER › 4.4. Koordinering med andre fag

Det er viktig å utnytte at skolefagene henger sammen og støtter opp om hverandre.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Når formålet er å få eit inntrykk av kva for evne elevane har til å ordne stoff og til å argumentere sakleg, vil det vere …

5. VURDERING

Vurderingen bestemmes av elevens prestasjon i forhold til skolens generelle målsetting og fagets mål, som omfatter kunnskap, ferdigheter og holdninger.

Denne teksten er grunnlag for anten eit resonnerande svar, å vurdere tekstinnhaldet og/eller argumentasjon eller ei resonnerande utgreiing om emnet, eller ei personleg prega framstilling,

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

Del 1 › 8. VURDERING

Elevenes studieferdighet, utviklingen av evnen til samarbeid, til å planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver og til kritisk vurdering er vanskeligere å vurdere og vil derfor …

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.✓

I dette stoffet må de avlegge en intern prøve som det tas hensyn tii ved fastsetting av standpunktkarakteren.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering)

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger og deres faglige og yrkesmessige interesser.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

… Målet for dei skriftlege øvingane er å gi den einskilde eleven høve til å skaffe seg tame i å uttrykkje skriftleg sine tankar, meiningar og …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå slike reine yrkesfag som Marknadsføring (sal og . reklame, organisasjon osv.).

ARBEIDSMÅTER

En tenker her på emner som tolking, presisering og semantikk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det skulle også vere mogeleg å samordne desse to faga.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er).

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, …

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate framstillinger.

HJELPEMIDLER

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden og den relativt store valgfrihet.

HJELPEMIDLER

Lærebøkene bør også inneholde sammendrag, oversikter, kronologiske tabeller, register 0.1. som letter arbeidet og tilegnelsen av stoffet.

HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

HJELPEMIDLER

Siden Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidd spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen.

C. STUDIETEKNIKK › 3.2. Kommentarar til emnelistene

Det er viktig å ta utgangspunkt i ein del stoff frå kvardagen til elevane, både for å motivere og for å hjelpe dei til å …

5. VURDERING

Vurderinga skal også verke som ei rettleiing i lærarens arbeid med å gi elevane ei tilpassa undervisning.

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk.

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner, historiske, økonomiske og politiske handbøker, historiske kilde- og bildesamlinger, monografier, biografier, memoarer o.l. bør være lett tilgjengelige for elevene.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Den muntlige eksamensprøven vil bl.a. gå ut på å gjøre greie for innholdet i en tekst hentet fra elevens arbeidsstoff.

ARBEIDSMÅTER

… vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

I andre emne kan såkalla prosjektplanar vere betre eigna. Her er ikkje nøkkel ordet sjølvinstruerande materiale, men sjølvstendig arbeid med eit forholdsvis ustrukturert stoff.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein måte å bruke prosjektarbeid på når det gjeld kjernestoffet, er å velje ei aktuell sak som fagleg kan behandlast frå ulike synsvinklar.

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de tre fagenhetene samfunnsfag I, II og 111.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Forhistorisk tid er ikke eksamensstoff. Denne perioden leses som en innledning til faget. Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med …

I. Munnleg bruk av språket

Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

53 Gjennom arbeidet med faget skal elevane utvikle evna si til å få fagleg utbyte av framstillingar i sakprosa.

I. Munnleg bruk av språket

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Som ein hovudregel må den stofflege differensieringa ikkje gå lenger enn at ein kan halde ved lag målet og kompetansen for faget.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Det er viktig at læraren får elevane til sjølve å vurdere det arbeidet dei gjer, slik at dei dermed lettare kan finne fram til betre …

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Fordfupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Saman med elevane må læraren derfor finne fram til kva for arbeidsformer som vil høve best for dei enkelte delemna.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein står svært fritt når det gjeld å velje skjønnlitterære tekstar, men interessene og føresetnadene til elevane må vege tungt.

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. …

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dette kan gjerast ved at elevane går ut og utfører undersøkingar, observasjonar, intervju o.L, og ved besøk på bedrifter og institusjonar.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Dermed vil dei få betre føresetnader for å ta stilling til ulike spørsmål på sjølvstendig grunnlag ut frå ein kritisk analyse av den informasjonen dei …