Ferdigheter og arbeidsmåter

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Hver elev skal således minst en gang i 2. eller 3. klasse gi en muntlig redegjørelse i sin klasse ; og elevene skal da ha …

2. MÅL

… båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Referat (frå bandopptak og foredrag)

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- referater

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Kommentarar (til tekstar og bandopptak)

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket og dei verkemidla språket har, og gjere …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

- å uttrykkje seg gjennom presise og klåre formuleringar Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag)

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebokene bor derfor inneholde et variert utvalg av bade enkle og mer krevende arbeidsoppgåver.

HJELPEMIDLER

… I tillegg til arbeidet med grunnbøkene skal det avsettes god tid til å trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er …

ARBEIDSMÅTER

… en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, …

Det er en forutsetning at ekskursjoner o.l. i et fag skjer innenfor den totale tidsrammen for faget som er fastsatt i fag- og timefordelingsplanen.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Ekskursjon og studiebesøk bør nyttes der det faller naturlig.

Ein bør planleggje ekskursjonar o.l. for ein lengre periode, t.d. eit skoleår.

Samfunnsfag

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Seiv om hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, bor lærerne sørge for at disiplinene blir sett mest mulig i sammenheng.

GENERELL INFORMASJON

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

Samfunnsfag

Det gir mulighet for å koordinere (eventuelt integrere) samfunnskunnskap og nyere historie, hvis ikke samordningen med samfunnskunnskap som linjefag gjor det nødvendig a lese samfunnskunnskap …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Når ein skal velje lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåtar i skolen og når det gjeld ordninga av skolen og skolesamfunnet elles, må ein derfor også …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Dei emna som er tilrådde under tilvalsstoffet (3.2.1 B og 3.2.2 B), er ikkje meint å vere bindande.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Med den spredning i evner og interesser som en må regne med i den videregående skolen, vil differensieringsproblemet for en stor del måtte løses ved …

Del 3 a › 2. MÅL

I fordypningsemnene bør en ikke bruke samme lærestoff som en bruker i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene i politisk idéhistorie.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Kvar fagplan er laga som ein rammeplan. Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle …

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL

Det er viktig at aktivitetane i den munnlege delen av faget blir sedde på som ein del av læringsprosessen og ein del av det daglege …

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.9. Åndsfridom og toleranse

Skolen skal sjølv praktisere toleranse og dermed vere med på å fremje toleranse som grunnleggjande innstilling.

Del 1 › 8. VURDERING

En kombinasjon av praktisk og muntlig prøve vil ofte gi en prøvesituasjon som gjør det lettere å vurdere både ferdighet og innsikt.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Uansett oppgavens art må det ved bedømmelsen'legges vekt på eksaminandens evne til sammenhengende, selvstendige fremstilling .

I tillegg til sjølve analysen kan oppgåva også innehalde ein personleg kommentar.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede …

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det kan også gis mer oversiktsbetonte oppgaver med eller uten adgang til å benytte litteratur under utarbeidelsen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen …

EVALUERING › 5.1. Pensum

Eksamenspensum i de enkelte disipliner er de obligatoriske områder og det valgfrie stoff den enkelte klasse har valgt til fordypning innenfor fagplanens rammer.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det fullstendige kurset i samfunnskunnskap i 2. og 3. klasse kan avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen i tredje klasse.

C. Norsk utenrikspolitikk

Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

EVALUERING › 5.1. Pensum

Eksamenspensum i 3. klasse er de punkter som er nevnt i emnelista for 2. og 3, klasse.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2.1. Emneliste for geografi

Praktisk bruk av atlas topografiske kart

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.6. Studieteknikk

Den planen som læraren har lage i samråd med elevane, må ein sjølvsagt kunne endre dersom det blir behov for det.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register, noe ved hurtig lesing av bred framstilling og noe ved nøye …

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, men noko større krav til omsetjing og opplesing.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Undervisningen kan veksle mellom klasseundervisning, simulering, prosjektarbeid, rollespill og gruppearbeid.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

å stille spørsmål i tilandre muntlige orienterinnytte når de seinere skal blir orientert av eksperter Gruppearbeid bør etter hvert bli en viktig arbeidsmåte.

Denne arbeidsformen gir elevene trening i å opptre, å delta i debatt og å vurdere andres synspunkter, noe som kan ha stor betydning både i

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein vil rå til å få i stand eit samarbeid mellom lærarane i faga norsk og kontorlære/salslære med sikte på ein gjensidig påverknad.

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

Varierte arbeidsmåter er ønskelig av flere grunner: Elevene skal gjennom sin skolegang tilegne seg forskjellige typer ferdigheter. De ulike ferdighetene krever ulike måter å lære …