Ferdigheter og arbeidsmåter emne

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske barnelitteratur for ymse trin.i Kontroll av lesingen.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesintervjuer osv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Klassen bør dette året gjennomføre en serie gruppearbeider, slik at hver elev får høve til å delta i en gruppe.

IV. Arbeidsplan.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesningens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord …

LÆRESTOFF

4. Skriftlig bruk av språket

I. Muntlige bruk av språket

… :enre** eller forfatterstudi um Eller «♦) Tem«- Utvalget av litteratur må vare så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger.

ARBEIDSMÅTER

… saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få øving i å bruke dei hjelperåder som finst i bøkene, bl. a. forord, innhaldslister og register, tabellar og illustrasjonar, ordlister og samandrag.

LÆREMIDDEL

Ein del av dei svenske og danske tekstane elevane les, bør helst vere innlesne på band av menneske som har språket til morsmål.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevane må få røynsle i å setje opp problemstillingar og i ulike måtar å samle inn, gjennomarbeide, vurdere og presentere informasjon på.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning.

Kompetansemål › Språk og kultur

- snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Standpunktvurdering

… planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter innebærer i tillegg å bruke kilder på en kritisk måte som lar seg etterprøve.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter.