Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… saa stort utvalg av den oldnorske literatur som reallinjens. Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Elevane bør, så mykje som råd er, sjølve freista å finna fram til denne samanhengen mellom gamalt og nytt mål.

LÆRESTOFF

Samtidig må undervisningen ta opp flere og flere sider ved livet i det verdenssamfunn barnet tilhører.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren må under øvingen i å bruke språket utnytte elevenes særinteresser og faglige engasjement.

ARBEIDSMÅTER

… rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal være i normalstilling. Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på …

GENERELL INFORMASJON › 3. klasse

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

B. Litterære hovedpunkter.

… andre aktivitetene i faget. Leseteknikker (oversikts-, n*r- og skurr.lesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av språket Emneliste for …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Bokstavane formar ein med leduge rørsler i stort format, og assosierer stadig med lyden ved å seie og skrive han.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Kor stor vekt ein skal leggje på kvart emne i den skriftlege bruken av språket, er avhengig av behovet hos elevane.

5. VURDERING

I oppgåver søm går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

INNLEIING

Arbeidsmåtane i morsmålet må ha som mål å stimulere leselysta og lesegleda hjå elevane.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving

LÆREPLAN I MUSIKK › UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• ta initiativ til å begynne, avslutte og holde en dialog i gang

Vurderingsordning › Eksamen for privatister

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål.

Kompetansemål › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i geografi basert på kompetansen eleven har vist når eleven har brukt kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon.