Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Naar en elev gaar ut av skolen, bør han kunne læse saaledes at man ikke støtes av daarlig artikulation, lav og utydelig stemme og karakterløst foredrag.

III. Det mundtlige foredrag.

Skriftlige øvelser. 14 norske stiler, derav 3 eller 4 ekstemporale.

rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Brukar ein ikkje serskild lærebok i heimssoge, må læreboki i Norigs soga ha det heimssoge-tilfanget som trengst.

rettledning.

Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.

Loven opstiller som mål for undervisningen i norsk: »At elevene leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmålet som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med orden og tydelighet i sprogriktig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette mål skal efter den almindelige timefordelingstabell nåes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

A øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier elever, og dermed også spørsmålet for norsklæreren om den rette plasering av de enkelte elever på de ulike kurs.

I. Mdl.

Videre skal undervisningen forsøke å skape interesse for samfunnsspørsmål og hjelpe elevene til å føle ansvar for samfunnets utvikling.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning ved læreren og stillelesning.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Derfor må disse vies stor oppmerksomhet og bli grundig innprentet både når det gjelder lyd og form.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må fa øving i å bruke de hjelpemidler som fins i bøkene, bl.a. forord, innholdsfortegnelse og register, tabeller og illustrasjoner, ordliste og sammendrag.

VURDERING

Vurderinga må også omfatte kunnskapar i norsk, t.d. i språklære, rettskriving, teiknsetjing og setningsbygnad, og kjennskap til sidemålet.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal og ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særleg med.

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informa sjonskjelder.

2. MÅL

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

En må være varsom med formelle krav de første årene.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Læremidler

Elevene må ha tilgang til et godt utrustet bibliotek med et variert utvalg av litteratur, også faglitteratur, og passende bildestoff.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke oppslagsverk og ordbøker

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene.

Kompetansemål › Språk og kultur

- presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

Vurderingsordning

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere resultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy