Ferdigheter og arbeidsmåter emne

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

IV. Plan 1.

Norskundervisningen må på den måten bli sterkt individualisert.'

I. Mål

Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

ARBEIDSMÅTER

Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Helordslesning, innlæring av bokstaver og sammenbinding av lyder bør i alminnelighet gå hånd i hånd.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det gir også gode rnuligheter for trening i notatteknikk.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eitt mål for faget er det at elevane skal lære å lese og skjøne norrønt mål.

B. Litterære hovedpunkter.

Oppgavene under a skal alle elever ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, 3,2.2 Emneliste for 2.

ARBEIDSMÅTER

Læreren må hjelpe den enkelte elev til å få bokstavene så tydelige og pene som mulig ved å korrigere formen, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hellingen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må frå første stund venjast til å leite etter innhaldet i det dei les.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjemestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") …

I. Munnleg bruk av språket

… Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling. //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane frå det 2. årssteget. Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar. Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, …

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, gjennomarbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemiddel og kjelder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medium.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– formulere ulike typer tekster, både egne og andres

Kapittel 3: Vurdering

Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

LÆREPLAN I KROPPSØVING

Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere egen muntlige utvikling

Vurderingsordning › Eksamen for privatister

Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.