Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Videre må man under forberedelsen og gjennemgåelsen av de skriftlige arbeider legge an på å utvikle elevenes sprogsans.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom korte lesestykker skal barna få a) et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b) skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

II. Minstekrav. 1

Morsmålsoplæringen.) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp med å finne en oppgave som han kan mestre.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, …

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en b?Jr beskjeftige seg med. Oppgavene …

B. Litterære hovedpunkter.

… Oversettelse Personlig foråret essay Tolking av litterær tekst b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: c: videreføring av virksomhetene fra 1. Ar 111 Språkkunnskap Nedenfor er det satt opp en detaljert list« cver emner og delemner en skal arbeide »ed …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Evaluering av sosialøkonomi må ta hensyn til at elevene gjennom tilegnede kunnskaper skal ha ervervet evne til skriftlig og muntlig framstilling av økonomiske resonnementer.

ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Gjennom heile skoletida bør ein oppmuntre elevane til å høyre og sjå, slik at dei kan ta imot det dei ulike kjeldene fortel.

LÆRESTOFF › 3. Lesning

3. Lesning

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… ordområde som er høvelege for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på …

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

5. VURDERING

> Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- oppslagsbøker og hjelpebøker for opplæringa i språkleg kommunikasjon eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriftprosjektør (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar og utstyr til å kopiere tekstar og bilete ei høveleg litteraturhistorie

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). Rettskriving, tegnsetting, tekstbehandling.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke enkle lesestrategier for leseforståelse

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Sammensatte tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

Formålet med opplæringen

Det går for eksempel en sammenhengende linje fra den første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese avanserte faglige tekster.

Om faget › Kjerneelementer › Utforsking og geografiske metoder

Elevene skal kunne utforske, gjennomføre undersøkelser og være aktivt skapende, med utgangspunkt i nærmiljøet sitt, for å utvikle geografisk forståelse.