Ferdigheter og arbeidsmåter emne

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing; Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevt eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, handlinger og løsninger …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

De første korte utgreiingene bør en ikke behandle som stiler; en bør gjøre elevene oppmerksomme på at deres svar ikke vil få karakter.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

… God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Det er derfor om å gjøre å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

… aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. 7. Mønsterplan. Bm. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein bør arbeide med følgjande hovudområde i leseopplæringa: a. Studielesing b. Opplevingslesing c. Skjønnlesing Den første leseundervisninga.

VURDERING

Skrivefarten kan måles i antall bokstaver pr. korte tidsintervaller.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjelde kjernestoff og tilvalsstoff.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar Her må ein velje oppgåver av forskjellig vanskegrad.

SKRIFTFORMING

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

Etter hvert må elevene bli mer selvstendige i å planlegge utforsking av omgivelsene og bearbeide resultatene og få forventninger og formål.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få øvelse i kritisk vurdering av samfunnsforhold som de er opptatt av, og som

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå tekster.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK › UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om opplevelsen av ulike typer hus og rom i nærmiljøet

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Om faget › Kjerneelementer › Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning

De skal kunne stille spørsmål til hvordan makt er organisert, og hvordan makt virker.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner