Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Historie.

Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof, der optages i samme gymnasiums læsestykker i de respektive sprog.

III. Lokalforvaltningen.

Udvalgets stykker er dels i oversættelse, dels paa originalsproget; det sidste kan især gjælde for dele af det pensum, der gjennemgaaes i 3dje klasse.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

1 Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, li!, han, så, er, o. 1. som enheter. De må derfor få nødvendig øving i a lese slike ord, så de oppfatter ordet med det samme de ser det.

II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Døme på arbeidsøving: Borna teiknar ku, sau, geit, hest, gris, sæter. Borna kan 6g lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og …

Eksamenskrav Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, handlinger og løsninger på vansker.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… å se hva det dreier seg om. Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning. Dybdelesning betegner den langsomste studie-lesemåten. En leser langsomt og grundig for å forstå og huske innholdet og kanskje gjøre rede for det skriftlig eller muntlig. Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er …

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Det er derfor om å gjøre å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Særleg når det gjeld oppleving av lyrikk, har stemninga i klassen svært mykje å seie.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein bør og dra inn lyd- og biletmateriale.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

ARBEIDSMÅTER

45 5 Denne veiledning kan gis dels samlet for faget i begynnelsen av kurset og dels for de enkelte aktiviteter etter hvert som de tas opp i undervisningen.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… er gjort framlegg om.) Sakjsituasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må dei få trening i å utveksle meiningar og løyse konfliktar.

Mål

… stoffet på ulike måtar, til dømes ved å bruke arbeidsbøker og medium, og gjennom foredrag og dramatisering. Kunnskap om og bruk av kart bør stå sentralt. Elevane bør få arbeide med historiske kjelder. Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg. Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen. Samtalen …

SKRIFTFORMING

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

Kapittel 3: Vurdering

9 Vurderingsordning Standpunktkarakten Det gis standpunktkarakter i faget. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen sensureres lokalt i samsvar med sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen i faget etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av …

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II.

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

Om faget › Kjerneelementer › Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning

De skal kunne stille spørsmål til hvordan makt er organisert, og hvordan makt virker.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster