Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Historie.

Anvisning til mere interesserede elever af passende historisk læsning maa ogsaa anbefales.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykje av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar …

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppa …

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

I. Mål. › Generelle merknader.

… Barna kan også skrive korte «reiseskildringer» i arbeidsboka eller norskboka og illustrere

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Lydrette ord lærer ein blant anna ved lydanalyse, slik at eleven oppfattar dei enkelte lydane som ordet er sett saman av.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

… og skriftleg forming: Ut frå eigne opplevingar, fantasi og skapartrong må elevane få uttrykkje seg fritt ved å - arbeide med mime og dramatisk verksemd

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… og planteliv. Hvordan livet føres videre. Livet på slettelandet. Generell oversikt, deretter et område spesielt. Eks.: Pampaen. Natur (trekk fra Prærien. fysisk geografi). Pusztaen. Næringsgrunnlag …

EMNEPLAN

Det er viktig at alt lærestoffet, også om de mer teoretiske emnene, inneholder materiale som kan aktivisere elevene til arbeid individuelt eller i grupper.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.6. Studieteknikk

Elevane må bli orienterte om dei hjelpemidla skolen har til rådvelde for arbeidet med faget, slik at dei kan bruke det arbeidsstoffet dei sjølve har, …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

… til diskusjon, m.v. Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk. Elevene kan seiv være ordstyrere. Læreren bør …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Samarbeid, innlevelse og evne til å vurdere seg selv er viktig i orienteringsfaget.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

I orienteringsfaget er metodene for å framskaffe, registrere, bearbeide og presentere informasjon mer enn arbeidsmåter.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse

- tileigne seg litterært stoff og fagstoff gjennom dramatisering og anna scenisk framføring, presentere prosjektarbeid og bli medvitne om kva framføringa har å seie for …

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved hjelp av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får utforske faglige problemstillinger og arbeide kreativt for å finne svar …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger