Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skuleåret. 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn …

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska …

Pensum.

Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

— For hvert klassetrinn må det settes økte krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

… vektlegging og metode vil melde seg med full tyngde for norsklæreren i arbeidet med de elever som står svakest og arbeider tyngst med faget norsk.

I. Mål. › Generelle merknader.

Det som vil skille, er først og fremst kravet til eksakte kunnskaper og teoretiske prestasjoner.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene bør også få oppgåver der de skal stille spørsmål eller foreta kritiske vurderinger på grunnlag av et materiale.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både …

2. MÅL

… — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Særleg viktig er dette med tanke på prosjektarbeida til elevane.

Mål

Elevane skal mellom anna undersøkje, sjølv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, vere kreative og uttrykkje seg nyansert.

Å STUDERE SAMFUNNET

Prosessane må gjere sitt til at elevane utviklar ei vurderande haldning til samfunnsspørsmål og gjere dei handledyktige andsynes problem og utfordringar.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivsspørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale temaer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I praktisk undervisning kan en kombinere stoff fra flere hovedemner, og en kan integrere stoff fra andre fag.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

En viktig forutsetning for dette er at elevene får kunnskap om seg selv, hjemmet, levevis og samfunnsforhold før og nå, og om kulturen og hvordan …

INNLEIING

Elevane må også få høve til å lære å argumentere, øve seg i kritisk analyse, sjølvstendig arbeid og erfare korleis dei organiserer eit arbeid saman …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved hjelp av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne lytte til, tolke, formulere og fremme meninger, gi respons og diskutere med andre.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva …