Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I Skrivetimerne vil der ialfald i Skoler med Klassedeling og i den frivillige Skoletid være Anledning til at meddele den første Øvelse i skriftlig Brug …

Han bør jevnlig selv læse fore og lade Børnene gjentage det forelæste.

… tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori de senere skal optræde som aktive medlemmer.

III. Rettleiing.

… og lett forståelig som råd er. Ingen vanskelige forklaringer. Fortellinger og sanger hører med i opplæringa. 8. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) …

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene — etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det. Barna skal seiv lage replikkene,

Pensum.

Ein får i kvart høve velje slike arbeid som vilkåra ligg til rette for.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til …

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Det vil være en fordel om en klasse har samme lærer i norsk og samfunnsfag.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, …

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Tradisjonell klasseundervisning med gjennomgåing og drøfting av problemorientert lærestoff må kombineres med andre arbeidsformer hvor elevene individuelt eller i grupper får ansvar for å tilegne …

4. ARBEIDSMÅTER

Dette åpner for mer tidkrevende elevaktiviteter som debattopplegg, rollespill, drama, utstillinger i form av collage, stands, veggaviser eller andre mediaprogram.

KROPP OG HELSE

Samlivslære er sentralt i dette emnet, men heng saman med andre hovudemne i denne planen og emne i andre fag som tek opp samliv mellom …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… opplæringa skal elevane arbeide med befolkningsspørsmål, til dømes storleik, struktur, utvikling, flytting og flukt. Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de utforsker faglig innhold, og når de uttrykker seg i muntlige, skriftlige og sammensatte tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

… viser også kompetanse når de formulerer faglige problemstillinger, og når de finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til å konstruere historiefortellinger.