Ferdigheter og arbeidsmåter emne

11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Utgreiingar om ord-og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I 4. klasse: 4 stilar (2 på skolen) og 3 andre arbeid på skolen i 2 timar kvar gong.

Arbeidsplan.

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

Læreren må bevisst prøve å utvide elevenes aktive ordforråd ved å drive ordstudier og ellers venne elevene til den landsgyldige uttalen av lånord og fremmedord.

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

En bør drøfte hva som er gjort, og hva som på lengre sikt kan gjøres for å minske ødeleggende virkninger av industrialiseringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet vil måtte omfatte aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporten og kommentar til muntlig framføring.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Det må vere eit mål å bruke medium og dataprogram på ein slik måte at elevane utviklar haldningar som lærer dei å velje blant tilboda.

Kapittel 1: Generell informasjon

Dei fekk opplæring i litterære emne, og frå 1906 av måtte dei skrive to stilar til examen artium, éin på hovudmålet og éin på sidemålet.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være ulike sjangrer (bildebøker inkludert), ulike perioder, eldre og nyere litteratur, ungdoms- og voksenlitteratur, forfattere, litteratur og egen skriving, skriveverksted, litteratur og drama, …

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK › Kompetansemål etter 10. årstrinn/Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets alfabet og tegn finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere

Kompetansemål › Produksjon og arbeid

- forklare begrepet internasjonal arbeidsdeling og drøfte sammenhenger mellom produksjon og samfunnsendring i et globalt perspektiv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I samfunnsfag skal elevene få mulighet til å utforske sin egen identitet, lokalsamfunnet de lever i, og nasjonale og globale problemstillinger.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer.