Ferdigheter og arbeidsmåter emne

15 å 20 sider av det samlede eksamenspensum skal være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klarar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ord pensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

11. Generelle merknader. › 1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning

I det femte og sjette skoleåret kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

På de laveste klassetrinn får elevene øve opp språkøre og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å …

EMNEPLAN

Denne valfridomen bør kunne nyttast til å stimulere elevane til sjølve å orientere seg i stoffet og å vere med og leggje ein plan for …

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f. eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

MÅL

… samfunnsform en kritisk holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv …

KAPITTEL 20 NORSK

Medier og edb i samfunnet: Elevene blir kjent med hvordan tekst og bilde blir utformet i aviser, fjernsyn og andre informasjonsmedier.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Læremidler

Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 1 Elevene skal kjenne samfunnsvitenskapelige tenkemåter og metoder, kunne bruke de arbeidsredskapene som samfunnsfagene benytter og kunne ta stilling til etiske problemer i samfunnsforskningen Hovedmomenter …

INNLEIING

Eit rikt ordforråd og skjerpa sans for mangfaldet i språket stimulerer både lytting og lesing og evna til å uttrykkje seg.

LÆREPLAN I ENGELSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenfortelle og oppsummere tekst og forme spørsmål og forklaring til en tekst

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne Vurdering …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får utforske faglige problemstillinger og arbeide kreativt for å finne svar …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner