Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Meget vil her bero paa Lærerens Evne til at anskueliggjøre. Det er ikke tilstrækkeligt, at han ved den forberedende Gjennemgaaelse sikrer sig, at Lexen er …

Stilene gjennemgåes på forhånd i klassen. Dette skjer under samarbeide mellem lærer og elever, og således at elevene deltar mest mulig aktivt, både forsåvidt stoffets …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. 1 dette skuleåret skal ein freista …

II. Minstekrav. 1

1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen som lesebok og som handbok.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Det er vel uråd både for lærarar og elevar å meistra så vidt mange og ulike emne på ein fullnøyande måte, og for at ikkje …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, …

V. Plan 2. › Lesning.

Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstid ved f. eks. at enkelte elever gis fri en del av tiden for …

ARBEIDSMÅTAR

Slike forteljingar må illustrerast så godt med bilete eller dramatisering at dei fangar interessa til elevane.

LÆRESTOFF

Mange typar av arbeidsoppgåver og aktivitetsformer vil vere aktuelle i dei aller fleste emne. Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha …

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f. eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det. Tekstar og språksituasjonar avpassa etter alderssteget.

LITTERATUR

- utvikle språkevna og lære om språklege verkemiddel og litterære mønster, mellom anna ved å bruke dei i tekstar dei lagar sjølv

Kapittel 1: Generell informasjon

Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget.

Kapittel 3: Vurdering

Dersom særemnet blir munnleg presentert, inngår det som ein del av vurderinga i norsk munnleg.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavs- rett og personvern

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

- bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte muntlige, skriftlige og digitale måter å tilegne seg og vise kompetanse, og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske ved å stille spørsmål, drøfte …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser kompetanse i historie på vg2 når de bruker historiefaglige metoder i kombinasjon med kunnskaper om fortiden, og når de stiller spørsmål, …