Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Stave- og Læseøvelser bør jevnlig foretages i Kor.

… hvilket fag en lærer end underviser i, er det hans skyldighed at anvende megen omhu for at vænne eleverne til at tale tydelig, greit, korrekt …

De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg. 5. Grammatikk; Elevane skal kjenna …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Timar på det offentlege biblioteket som gjev øving i å ta seg fram der, kan òg kome på tale.

IV. Plan 1.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger : samtale om lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved …

B. TILVALSSTOFF

- dramatisk framføring

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Vurderinga må derfor vere ein integrert del av undervisninga, og bør gje kvar elev ei stadig orientering om fagleg standpunkt og høve til korrektiv.

5. VURDERING

Karakteren i norsk skriftleg byggjer på elevane sine prestasjonar i norsk hovudmål skriftleg og i norsk sidemål skriftleg.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Tekster: Mye av det samme som i 1.-6. klasse, tilpasset ungdomstrinnet.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Genrer: Større og mer forgrente fortellinger og dikt, eventyr, fabel, sagn og saga, grøsser, tegneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skuespill. Bruksprosa – referat, rapport, reportasje, intervju, …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i.