Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Man benytter til støtte hvad der staar i de historiske lærebøker, og, om man finder det ønskelig, ogsaa et kort omrids.

… skoleåret. Leseplan. Klasse I (5 timer ukentlig): Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks og inruøves gjennem analyse. De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat. Der gis …

Disse må velges således at elevene alltid har et realt stoff å skrive om, og således at de må forutsettes å ha full rede på dette.

I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

11. Minstekrav.

: 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å firma svar på spørsmål som læraren gjev.

111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser og ynske dei har, og den aktualiteten som t.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En annen gruppe spørsmål og oppgåver skal ta sikte på å øve opp elevenes evne til å skille mellom vesentlig og mindre vesentlig, lage sammendrag og disposisjoner.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Øvinger i leseferdighet må ikke stanse opp eller avsluttes i grunnskolen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Norsklæreren må gjennom hele skoleåret forsøke å oppmuntre til gode arbeidsvaner, og han bør ha et nært samarbeid med lærere i andre fag.

I. Muntlige bruk av språket

a: Oppgaven tar utgangspunkt i et sammensatt tekstmateriale med tilknytning til et bestemt emneområde (emne eller interessefelt).

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Ho er eit ledd i det skrivehygieniske arbeidet skolen skal drive på alle steg.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… og mottakelege for det stoffet gjeld. Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt — og av kven — må rette seg etter korleis verket er. Høgtlesing bør ein alltid førebu seg til. Dersom det kan skaffast gode innspelingar, bør dei brukast. I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime. Dersom …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… behov. Noen elever er utadvendte og aktive, andre innadvendte og tilbakeholdne, og det bør læreren ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Øving i munnleg språkbruk kan enkeltelevar eller grupper av elevar gjennomføre dersom dei har høveleg utstyr i form av kassettspelar eller språklaboratorium.

4. ARBEIDSMÅTER

Hver elev skal således minst en gang i 2. eller 3. år gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og eleven skal da ha forberedt framføringen grundig.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. …

LITTERATUR

- få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 7.-9. KLASSE

Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter allsidige kunnskaper om samfunnsfor- hold og samfunnsprosesser, og ferdigheter i å ta del i beslutningsprosesser.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… planleggje og gjennomføre eit større arbeid 2.5 Modul 1 og 2 Grunnkurs for studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d.

Kapittel 3: Vurdering

Feil! Fant ikke referansekilden. Vurderingsordningar i norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer …

Kompetansemål › Vurdering › 10. årstrinn

Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i norsk muntlig.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i samfunnsøkonomi 2.