Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Skriftlige øvelser. Mindst 12 hjemmearbeider og 4 gange ekstemporale stile paa skolen.

I. Mål. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten og ven elevane til …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: …

Pensum.

Denne lesnaden, som skal vere på om lag 100 sider, kan ein velje fritt; men framstellinga må vere godkjend til skolebruk.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… lag 1/ 3 av stoffet bør være på sidemålet. Bindet utstyres med merknader og enkle arbeidsoppgaver. 2. Ungdom og samfunn. Dette bindet bør i alt …

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at …

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Uansett oppgavens art må det ved bedømmelsen'legges vekt på eksaminandens evne til sammenhengende, selvstendige fremstilling .

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det kan også gis mer oversiktsbetonte oppgaver med eller uten adgang til å benytte litteratur under utarbeidelsen.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Referat (frå bandopptak og foredrag)

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… korrekt på hovudmålet og sidemålet kunne variere språkbruken (t.d. stiltone, ordval og syntaks) i eigne tekstar etter sjanger og situasjon kunne skrive lengre tekstar med …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- undersøkje lokalt lags- og foreiningsarbeid og politisk verksemd i kommunen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

… lydar, rim og rytme, bruke ellingar, songleikar, mellom anna enkle samiske rim og regler, framføre dikt, songar og barneregler, gjette gå- ter og fortelje vitsar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… med ord, gjette gåter og lære nokre ordtak dagleg møte eventyr eller andre tekstar gjennom høgtlesing, til dømes eventyr frå Asbjørnsen og Moe og Grimm-brørne …

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Kompetansemål etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge og bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig, kritisk og ansvarlig måte

Kompetansemål › Underveisvurdering

Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene