Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Disse opgaver bliver at vælge saaledes, at eleverne til behandling deraf kan hente det fornødne stof fra den kreds af kundskaber og forestillinger, som dels …

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere — utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske …

Arbeidsplan.

Ved meldinga til examen artium i historie og samfunnslære II skal ein gje opp kva slag arbeid eksaminandane har drivi med i dei timane som …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren bør være oppmerksom på og utnytte de muligheter skapende dramatikk kan gi for aktualisering, oppleving og videreføring av det lærestoffet elevene arbeider med.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Om en utnytter de muligheter som er til stede, vil det kunne legges opp årsplaner med fullstendig samordning av norsk og flere andre fag.

ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.

ARBEIDSMÅTER

… vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen …

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoff er tatt inn på 1.-3. klassetrinn; ellers må spørsmål om hjem og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

Kapittel 3: Vurdering

Avsluttande vurdering kjem til uttrykk i standpunktkarakterar og i dokumenterte resultat av avsluttande eksamen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… individuelt og i samarbeid med andre kunne nytte vitskapleg arbeidsmåte i faget, syne dømmekraft, kreativitet og kritisk sans kunne planleggje og evaluere eiga læring i …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

- leike på datamaskin, skrive og teikne

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… av, og slik ta vare på skaparlysta og uttrykksgleda. Bruke litteratur som inspirasjon for eigne forteljingar. Arbeide med oppbygging, mellom anna byrjing, utvikling og slutt. …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Andersen og Regine Normann arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, og slik ta …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

… forskningen. Det dreier seg også om hvordan metodene kan prøves ut ved planlegging, gjennomføring, analyse og tolkning av undersøkelser. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over seg selv som en del av samfunnet de lever i, hva som har formet dem …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i samfunnsfag.