Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Til forberedelse og gjennemgaaelse av de norske stiler vil gjennemsnitlig 1 time ukentlig bli at anvende.

rettledning.

I de øverste klassene knytter en naturlig taleøvingene til undervisningen ellers i alle fag; men også i 2. avdelingen må en stadig legge vinn på at barna lærer å bruke taleorganet riktig, og at de venner sig til å tale naturlig og rett.

… passende at man skriver en stil regelmessig hver annen uke. Ekstemporalstiler bør i klasse III skrives et par ganger i skoleåret. Leseplan. Klasse I (5 timer ukentlig): Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks …

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

Av litteratur leser en om lag halvparten av eksamenspensumet og ellers så mye som det blir tid til.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

— En gruppe lager en arbeidsbok om skolen, byen, bygda, til forsendelse til en annen utenbys/utenbygds klasse.

IV. Plan 1.

Det gjelder å trene opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

I tillegg til de muntlige øvinger som følger lesningen, skal elevene systematisk vennes til å opptre for klassen med korte fortellinger om noe de har opplevd, eller med redegjøringer for noe de har lagd eller vært med på.

LÆREMIDLER

2. Tavlekritt i forskjellige farger, fargestifter med god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon.

LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register)

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Slike aktiviteter kan bli utgangspunkt for drøfting av viktige kultur- og samfunnsspørsmål.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 19 Sak/situasjonsbundne oppgaver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER › 6.1. Undervisningsmidler

Hver elev bør føre arbeidsbok med løsninger og resultater av arbeidsoppgåvene, referert fra foredrag, samtaler og ekskursjoner og notater om stoff som ikke er å finne i lærebøkene.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må være skrivesituasjo- ner som inspirerer både jenter og gutter.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… det 2.6 Modul 3 Vidaregåande kurs I for studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Mål 7 Munnleg bruk av språket Elevane skal utvikle og vidareføre arbeidet med munnleg bruk av språket frå grunnkurset Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til innhald og språkbruk, til dømes innleiing til diskusjon

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årssteget › Utforskaren

- formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

Om faget › Kjerneelementer › Muntlig kommunikasjon

De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.