Ferdigheter og arbeidsmåter emne

at han ved en skriftlig prøve (diktat og gjenfortælling) viser, at han kan skrive de almindeligst forekommende ord rigtig i lette forbindelser (uden direkte tale), …

I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller over et sammenhængende avsnit. Disse foredrag, hvis nærmeste øiemed er …

111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit ein flokk born i klassa, som ikkje heilt skjønar ord som kan vera heller vanlege.

I. Mål. › Innleiing.

… c. emne frå naturfaget som skal auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei og få dei til å bli glade i vokstrar og dyr.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Han bør likevel konsentrere seg om én ting om gangen og ikke vanligvis lese flere emner jamsides.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Dersom emnet er slik at ein kan dra rikshistoriske eller ålmennhistoriske slutningar av det, bør ein ta seroppgåva før lærebokgjennomgåinga.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1870 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det er å ønske at nye opplegg til lærebøker 1 samfunnsfagene 1 barneskolen og ungdomsskolen blir koordinert.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Elevene bør lære å ta seg fram i de hjelpemidler som står til rådighet i faget.

ARBEIDSMÅTER

I andre og tredje årskurs vil sannsynligvis filosofi og norsk kunne ha emner felles.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Delemnet om familien bør ses i sammenheng med lærestoff i heimkunnskap, kristendomskunnskap og livssynskunnskap.

Kapittel 1: Generell informasjon

Dei kulturkonfliktane som er og har vore ein del av samfunnet vårt, må også synleggjerast og drøftast.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Menneske og samfunn før oss

- bli kjende med mytar, segner og eventyr og finne ut om dei kan fortelje noko om historia vår

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

… Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart og konsist og å bruke relevante faglige begreper i egen …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser

• velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i samfunnsfag.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering 10. trinn: Eleven skal ha én standpunktkarakter.