Læreplanatlas

Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

Da de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor at den alene strækker til naar det gjælder at behandle et emne tilfredsstillende, bør man undgaa emner som ikke kan forutsættes at ha faat ialfald nogen belysning gjennem skolens undervisning.

Norsks. 64 NB
Alle 153 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og som ein „høyrer“ på»
Historiei planen: Soge1947 s. 86 NB

II. Minstekrav. 2

… alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » …

Norsk1957 s. 47 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 60 og den tysk-franske krig.

Historiei planen: Soges. 94 NB
Alle 3127 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR1966 s. 86 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon. Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på like linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om …

Norsks. 70 NB
Alle 1124 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Han må prøve å få elevene til å forstå verdien av god fritidslesning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

ARBEIDSMÅTER

Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 109 NB

ARBEIDSMÅTER

Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 110 NB
Alle 1014 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Undervlsningen I faget skal ikke bare dreie seg om skriftlig språkbruk. Muntlig språkbruk må regnes for Uke viktig.

Norsk1974 s. 234 NB
«De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.»
Norsks. 43 (utledet) NB
Alle 590 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

Når elevane har vorte flinke nok til å Lese, vil det vere sjølvsagt at mykje av lesestoffet gjeld emne som høyrer heimstadlæra til.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 174 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (4. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 4. klassetrinns. 99 NB

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

Norsk1980 s. 130 NB
Alle 1945 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

Norsk1992 s. 91 NB

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

30 Arbeidsformene nedanfor kan kome på tale i dei fleste gruppene og klassane: Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget.

Norsk1985 s. 30 NB

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

… og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning. Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon. Elevane må få høve til å notere. Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper. Individuelt arbeid vil vere den vanlegaste arbeidsforma t.d. ved periode-, tema-, …

Norsk1992 s. 189 NB
Alle 3658 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier.

Samfunnsfag1986 s. 212 NB

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de ser teksten sin mange steg - også elevtekster - får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

Norsk1986 s. 119 NB

LITTERATUR

Prosjektarbeid og framføring: Skjønnlitterære tekster åpner for innsikt i miljø og menneskeskjebner, livsvilkår og livsvilkår som ellers er utilgjengelige for barn flest.

Norsk1986 s. 117 NB
Alle 751 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, både hovudmålet og sidemålet, i ulike samanhengar og kunne avpasse …

Norsks. 13 NB
Alle 321 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

De skal få mulighet til å vurdere nytten og verdien av lærestoff og læringssituasjoner i forhold til fagets målsetting Hovedmomenter Elever og lærer skal sammen utarbeide hovedmomenter som er relevante for det arbeidet de velger å arbeide med.

Norsks. 301 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Ta vare på eigne tekstar for å kunne dokumentere og vurdere si eiga skriftspråksutvikling, og bruke logg til refleksjon og

Norsks. 126 NB
Alle 338 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet

Norsks. 49 NB

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om sentrale fortellinger i hinduismen

Andre fags. 76 NB

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… har hatt betydning for innbyggemes livssituasjon Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning Vg2 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Vg3 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse* Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.

Histories. 163 NB
Alle 1414 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

Norsk2026 s. 6 Udir

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsøkonomi innebærer å finne og kritisk vurdere

Det innebærer også å sammenligne, tolke og systematisere informasjon i ulike tekster, tabeller og diagrammer og å analysere og vurdere ulike perspektiv og formål med tekster.

Samfunnsfag2021 s. 3 Udir

Vurderingsordning

Standpunktvurdering Antikkens kultur: Eleven skal ha én standpunktkarakter.

Historie2021 s. 6 Udir
Alle 1190 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)