Ferdigheter og arbeidsmåter emne

at han ved en skriftlig prøve (diktat og gjenfortælling) viser, at han kan skrive de almindeligst forekommende ord rigtig i lette forbindelser (uden direkte tale), …

Men inden den enkelte skole bør man blive enig om en ensartet fremgangsmaade, og det saaledes vedtagne bør alle lærere kjende og respektere under sit …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1 Av det stoff som her er nemnt i p. 1 —4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassens ord pensum bruker en både som lese- og skriveøvinger og bør kreves lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det er å ønske at nye opplegg til lærebøker i samfunnsfagene i barneskolen og ungdomsskolen blir koordinert.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I arbeidsboka kan elevene først og fremst notere ned viktige data, tegne inn grafiske framstillinger, karter, tidtavler og illustrasjoner av ulike slag.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk

Den planen som læraren har laga i samråd med elevane, må ein sjølvsagt kunne endre dersom det blir behov for det.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han eller ho oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Andre måtar å samle informasjon på: Intervju stille målretta spørsmål. Lage enkle spørjeskjema og tolke resultat. Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Men elevane må og få hjelp til å utnytte teknologien når dei sjølv skal uttrykkje seg.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Ved å studere de ideer, verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Elevene må få møte ulike historiske kilder, arbeide med dem og på den måten få oppleve hvordan historie blir til.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving …

INNLEIING

• at elevane utviklar forståing for tenkjesett og levevis i andre kulturar i fortid og notid

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandlar, til dømes vitje eit kommunestyremøte.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i samfunnsfag.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i norsk ved avslutningen av opplæringen etter 10. trinn.