Ferdigheter og arbeidsmåter emne

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Døme på arbeidsøving: Borna teiknar ku, sau, geit, hest, gris, sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk.

Ved bedømmelsen av stilene i hovedmålet skal en ta omsyn til den åndelige modenhet hos eksaminanden, hans kunnskaper om emnet, hans kjennskap til rettskrivning, tegnsetting og målføring og hans evne til klar og oversiktlig framstilling.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering.

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med de viktigste yrkesområdene.

IV. Plan 1.

Det vil være gunstig om læreren kan bryte med det tradisjonelle stoffvalget og den tradisjonelle metodikken, og søke å finne fram til stoff som kan engasjere elevene, og arbeidsmåter som kan lokke fram og utvikle de evner og ferdigheter som hver enkelt elev har.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

… skape interesse og mottakelighet for det stoffet gjelder. Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art. Høytlesning bør alltid være forberedt. Hvis det kan skaffes gode innspillinger, bør de brukes. Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stilleleshing og mellom lesning på skolen og hjemme. Om mulig …

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

… En understreker at ekskursjoner må være godt forberedt for å gi utbytte. I samfunnsfag er det aktuelt å bruke alle de vanlige or ga nisasjonsf ormer: a individuelt arbeid b gruppearbeid c klasseundervisning i "vanlige* klasser d storklasser. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- artikkel, kronikk - fri forming av poesi og prosa - klasseavis

LÆREMIDLER

Lærerens fortelling og samtale med elevene må ha bred plass i undervisningen.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok. Det følger av det som er sagt under punkt 4 om arbeidsmåter at det ved karaktersetting må legges vekt på elevenes arbeid både på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene vil i førstninga vere forholdsvis enkle småoppgåver. Av og til bør elevane også få prøve seg på å gje fyldige framstillingar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Hovudmengda av øvingane bør derfor leggje vekt på resonnerande framstillingar av ymse slag.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Lek, sang og bevegelse kan knyttes til muntlig språkbruk i innlæringsperioden og senere.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

I orienteringsfaget er metodene for å framskaffe, registrere, bearbeide og presen- tere informasjon mer enn arbeidsmåter.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å lære om seg selv: Ansvar for egen utvikling og læring. Kritisk vurdering. Ulikhet – likeverd. Likestilling mellom kjønnene.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket …

Kapittel 3: Vurdering

Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

Lære tekstbehandling i tilknyting til skriving av eigne tekstar og øve på tastaturbruk bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen arbeide med rettskriving ut frå individuelle behov.

Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne › 10. årstrinn

I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen i finsk.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Fordypning i norsk skal bidra til bade lesing og tekstproduksjon og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- forklare argumentasjonen i sakprosatekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike sjangre.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Karakteren skal settes basert på den kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig, og kompetansen eleven har vist i skriftlige elevtekster i ulike sjangre og for ulike formål på hovedmål.