Fagstoff

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

2. MÅL

… samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.13. Distriktspolitikk (T)

- Sentralisering, urbanisering, avfolking

Samfunnsfag › EPOKER

1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat økt samkvem mellom verdensdelene handelsimperialisme

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

Del 1 › FORORD

Gjennom allmannamøte og breiare meiningsutveksling blant elevane kan større grupper vere med på å få sin innverknad på vedtaka som bl.a. skoleutvalet gjer.

TEMAER › 2. Politisk tenkning fra antikken til i dag

2. Politisk tenkning fra antikken til i dag

KULTURGEOGRAFI

Det er naturlig å ta utgangspunkt i det nære og kjente under de tre første punktene, men under fiskerier må en også trekke inn globale perspektiver.

D. Hydrologi

Men ellers bør man trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Fritt valt emne (T) Kommentar: Dette opne emnet gjer det mogleg å ta inn stoff om norsk eller internasjonal politikk som elevar og lærarar ønskjer å behandle grundigare enn det planen elles legg opp til.

C. Arbeidsteknikk .

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f, eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

Som eksempel kan bl.a. aids og rusgifter drøftast — sosiale problem, sosial omsorg — hovudtrekk i trygdesystemet — ressursar, finansiering, prioritering Kommentar: Prinsippa for velferdsstaten, og ei drøfting av velferdsstaten i forhold til sosial ulikskap, er behandla som kjeraestoff i emne 5 (sosial ulikskap, fordeling av gode).

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- lesing av eit mindre utval litteratur frå dei andre nordiske landa og dessutan noko framand litteratur i omsetjing

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

169 Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.) Kjønnsroller og familiestruktur før og nå Organisasjoners historie Idrettshistorie Biografier

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Den tida ein då vinn inn, bør brukast til å innleie om verket og forfattaren, samtale om verket og arbeide med oppgåver i tilknyting til det.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

Del 1 › SKOLE

INNHOLD 5 Forord 7 Mål og midler 13 Skolen og samfunnet 15 Skolesamfunnet 1 7 Ordningen av den videregående skolen 24 Differensiering 29 Lærestoff og arbeidsmåter 39 Hjelpemidler 42 Vurdering 44 Sosialpedagogiske tiltak

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Forhold mellom naturressurser, befolkning, bosetning og næringsliv

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

I faget skal det inngå et nærmere studium av minst én region.

2. MÅL

I VKII kan miljøspørsmål vere eksempelstoff i emne 1, og i dei emna som behandlar dei ulike politiske kanalane (emna 3-6). Også i emna 8 og 9 vil miljøspørsmål kunne passe som eksempel og arbeidsstoff.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Samisk litteratur i omsetjing eller skriven på norsk av samar (ca. 20 s.) Litteratur i original skriven på svensk (ca.

EMNEPLAN

… det ikke naturlig med noen slik tidsgrense. B. Tilyelgskurs (komponent III) 1, Hvis kurset legges til annen klasse, brukes det til å styrke det generelle kurs i historie før 1870. Man kan velge mellom a) Epokestudier b) Tematiske lengdesnitt c) Regionstudier d) Lokalhistorie. Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Den skal hjelpe elevene i deres vekst og utvikling, og den skal formidle kulturarven.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

- Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

C. Norsk utenrikspolitikk

2. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e Kr., hellenismen.

C. Arbeidsteknikk .

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversikts• x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1.

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene må tidlig få problemer å bearbeide, og de må lære seg til å bruke enkle geografiske betraktningsmåten Planer og arealkonflikter i nærmiljøet kan være en bra start, og i dette arbeidet bør det vises at bruk av kart er en viktig del av nærdemokratiske beslutninger.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

C. Norsk utenrikspolitikk

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over andre.

Del 1 › FORORD

Her skal vi minne om at dei faste klassane har sine store sosiale fordelar. Mange elevar kan kjenne seg utrygge og heimlause dersom dei ikkje har eit mindre sosialt miljø som dei er særleg knytte til. Men dei meir fleksible ordningane har også sine fordelar.

TEMAER › 3. Lov og rett gjennom tidene

3. Lov og rett gjennom tidene

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rolle, rolleatferd Rollekonflikt og krysspress Kjønnsroller Sosiale systemer 2 Det sosiale system som et sett av roller Gruppemønstre: primær-, sekundær- og referansegrupper Funksjon og struktur

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket b) Middelalderen 1.

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

Del 1 › SKOLE

v DeM Generell del Nynorsk Mars 1976 ,-xi Gyldendal iepott