Fagstoff

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og skole. Anna stoff kan også veljast.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og skole.

Del 1 › SKOLE

INNHOLD 5 Forord 7 Mål og midler 13 Skolen og samfunnet 15 Skolesamfunnet 1 7 Ordningen av den videregående skolen 24 Differensiering 29 Lærestoff og arbeidsmåter 39 Hjelpemidler 42 Vurdering 44 Sosialpedagogiske tiltak

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

… rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati. Spørsmålet kan gjerne drøftast i samanheng med emne 4 (den korporative kanalen) og emne 7 (andre former for politisk påverknad). Det er naturleg å leggje størst vekt på aktuelle eksempel, men historisk stoff kan gjerne trekkjast inn. Også ytterleggåande formar for direkte aksjon kan takast opp, f.eks. terrorisme. Jf. elles kommentaren til emne 2.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

Det er naturleg å leggje størst vekt på aktuelle eksempel, men historisk stoff kan gjerne trekkjast inn.

Del 3 a › 2. MÅL

… eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av …

Del 3 a › 2. MÅL

Eksempler på fordypning kan være: — Et grundigere studium av en ideologi eller en politisk tenker — En sammenligning av ulike ideologier eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget …

Del 3 a › 2. MÅL

… fordypning kan være: — Et grundigere studium av en ideologi eller en politisk tenker — En sammenligning av ulike ideologier eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Jorda er i ferd med å bli fattigere.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

… eiga velferdsteneste. Elevar som følgjer skoleskyss, har vanlegvis små sjansar for sosialt samvær med medelevane sine utover skoletida. Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med i sosiale aktivitetar, organisasjonar og lag knytte til skolen. 1 denne samanhengen vil bla. skyssordning, organiseringa av skoleåret …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Det fører på den eine sida til at alle utan omsyn til bustad, sosial bakgrunn, kjønn, rase, evner og anlegg ikkje berre skal ha rett til utdanning, men skolen må i så stor grad som mogeleg også tilpasse undervisninga og forholda i skolen elles etter føresetnadene til elevane og etter det elevane kan makte.

hjelpetiltak som vernet bolig- og fritidstilbud, individuelle økonomiske ordninger o.l.

kan det også bli behov for hjelpetiltak som verna bustad og fritidstilbod,

C. Arealdisponering og miljøvern

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

D. Hydrologi

Ellers danner en rekke av de kulturgeograf iske emner, f. eks. befolkning, jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

C. Norsk utenrikspolitikk › 9. Et område i Afrika gjennom tidene.

9. Et område i Afrika gjennom tidene.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… skapets to sider: Elevene møter dette i spørsmål som: kontroll og styring eller in- dividuell utfoldelse omsorg og omtanke eller li kegyldighet tradisjon og røtter eller nye impulser. Politiske prosesser og rettsvesen Politikk. Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte. Makt og avmakt En vil da samtidig kunne peke …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I ei tid med auka internasjonalt samkvem på alle område er det viktig at lærestoffet kan gje elevane sakleg informasjon om andre nasjonar og andre kulturformer enn vår eiga.

Del 1 › SKOLE

Dell Generell del Bokmål Juni 1983 NB Rana Depotbiblioteket Gyldendal

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

C. Norsk utenrikspolitikk › 3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket.

3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket .

C. Norsk utenrikspolitikk › 2. Politisk tenkning fra Platon til Lenin

2. Politisk tenkning fra Platon til Lenin

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.10. Periodeundervisning

Dett n kan vere særleg aktuelt i fag der stoffet er slik at det ikkje er nødvendig med stadig undervisning, t.d. i religion, i små valfag innanfor samfunnsfaga og realfaga, men kanskje særleg i dei estetiske faga.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Særlig aktuelt vil dette kunne være i fag der stoffet er av en slik art at det ikke er nødvendig med jevnlig undervisning, f.eks. i religion, i små valgfag innenfor samfunnsfagene og realfagene, men kanskje særlig i de estetiske fagene.

Del 3 a › 2. MÅL

… avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av forbud mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med trening i analyse av idéhistoriske kilder Arbeidsmessig skal fordypningsemnene utgjøre en tredjedel av kurset.

C. Norsk utenrikspolitikk › 7. Slaveri og slavehandel.

7. Slaveri og slavehandel. 8. Kina fra de eldste tider til i dag

2. MÅL

- utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I ei tid med auka internasjonalt samkvem på alle område er det viktig at lærestoffet kan gje elevane sakleg informasjon om andre nasjonar og andre kulturformer enn vår eiga.

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur tilvalgsfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

EMNEPLAN

… emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når det gjelder tematiske lengdesnitt …