Fagstoff

Skipsfarten øker voldsomt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeids- tida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget sendt riksstyret til utgreiing …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

94 3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regjeringa …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse.

Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna å skjøna tidsavstand når utgreiinga blir gjord så klår som mogleg

V. Historie. › II. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden.

4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Dengang — uavhengighet av embedsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget. Ei god og levande

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sjøen: Vatn, salt og ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los..

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

… etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… Religiøs forkynner og økonomisk foregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

… — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større …

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal og gjeva elevane noko kjennskap til dei sosiale tilhøva og den strid desse tilhøva har ført til gjennom tidene.

V. Soge › III. Rettleiing.

Målreisinga —- Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Arbeidsmåten. En går ut fra det elevene har hatt av historisk stoff i heimstadlæren i de tre nederste klasser.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kart som viser heimstaden sin plass i eit større område, fylke, land, heimsbolk. Fylkeskart, Noregs-kart, globus.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Idrettsleiker (de olympiske leiker). Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.).

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Husa dei budde i, klede kleda til bonden og kleda til stormannen —, våpen dei bruka, maten dei åt til kvardags og til fest.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

Dansker får stillingene som kongens tjenere — embedsmenn.

Karl den store (omkr. 800), Gregor VII og kirkens makt.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

naturfag og historie.

I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.

Ved den forberedende geografiundervisning tegner barna grunnriss og enkle kartskisser.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

I klasseromet bør det vera blomar som borna bytest om å stella.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… pyramide i Egypt, jordbruksreiskapar i » jordbruksreiskapar i » bustader i » bustader i » klede i » klede i » osb. ' På dei …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med …

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

… lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper …

V. Historie. › I. Mål.

1. Opplæringa skal sette elevene i stand til å bruke vanlige handbøker og annen litteratur, så de seiv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

… til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet.

Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Arbeidsøving: En enkel almanakk — med datum og dag, med merker for vær og hendinger fra klassens liv og arbeid.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Gjennom innføring i norsk talemål og norsk bokheim får elevane kjennskap til norsk lynde og kunst og til kulturen vår i det heile.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der …

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika og den store franske revolusjonen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.). 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei — skildring …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år. Lissabon viktigaste hamnebyen i Europa. Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på …