Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Revolutionen og Declaration of rightss Det parlamentariske styre i 18de aarhundrede (konge, ministre, parlament) Materiel fremgang.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

… der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gjennemgaaes i gymnasiets tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin i litteraturen …

Historie. › A. Forfatningen.

Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. BEr

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Utenfor det obligatoriske pensum læses der ogsaa i 2den og 3dje klasse mere kursorisk et utvalg av landsmaalsstykker, prøver av bygdemaal, folkeviser og folkeeventyr og …

I. Literaturlæsning.

Utvalget hentes fortrinsvis fra den nyere norske literatur.

II. Minstekrav.

… steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

Arbeidsplan.

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, …

V. Plan for 5. skoleår: › 1. Pensum:

… Norges-historien: 1. Fortellinger fra det gamle Hellas: Om helter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Dette gjelder idéhistorien som skal ha omtrent halvparten av tiden (ca. 30 timer).

D. Beslutningsprosessene

… å gjøre sin innflytelse gjeldende? E. Generelt om offentlig politikk Velferdsstaten. Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes …

Del 3 a › 2. MÅL

… elevene — utvide sine kunnskaper om de politiske idéers historie, slik at de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må drøfte framtidig utvikling når det gjelder arbeid, fritid og utdanning.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Arbeidet med emnet skal gi elevene kunnskaper om andre religioner og livssyn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å hjelpe elevene til å utvikle kunnskaper om og forståelse for andre menneskers og gruppers levevis og tradisjoner

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- søkje informasjon om det lokale arbeidslivet, organisasjonane i arbeidslivet og ulike forhold som påverkar arbeidsplassar og næringsliv i lokalsamfunnet

Læreplan i samfunnsfag › Føremål

Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og …

Læreplan i antikkens kultur › Om fagene

Antikkens kultur skal bidra til demokratisk medborgerskap ved å gi et historisk perspektiv på utviklingen av ulike former for styresett og demokratisk deltakelse, og antikkens …