Fagstoff emne

Undervisningen i Historie i Latingymnasiet omfatter den gamle, Nordens og et af de større europæiske Kulturfolks Historie.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

2. Et udvalg af digte og prosastykker, dels af forfattere fra fælleslitteraturen, dels og fornemmelig af nyere forfattere.

I. Literaturlæsning.

Læses der svensk, lægges vegt paa forstaaelsen av indholdet; av sprogets lydlære og grammatik medtages kun saa meget som dette hensyn nødvendig kræver.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt …

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Gamle vittighetsblad og familiejournaler kan gi tilfang av interesse for historisk vurdering.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

klasse.) Det er også viktig at denne del av opplæringen blir tilpasset behov og intellektuell modenhet hos elevene.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om …

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

C. Arealdisponering og miljøvern

Miljøverdier og ressurser -r Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… Forsvarsallianser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, land og regioner. FN. Fredsbevegelser. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige organisasjoner. Misjon. NORAD. Verdensbanken.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 1.-3. klasse

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsamfunnet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Gjennom tidene har menneskene utnyttet ressurser på ulike måter for å kunne leve.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… dei Europarådet og EU, og korleis dei verkar på skal drøfte følgjer koloniseringa fekk for Kun ikke bange for Cholera! 1833. Fargelagd litografi av ukjend …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

… på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket. Frå det gamle Hellas kan elevane bli kjende med til dømes Kreta og Athen og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Bli kjende med ulike typar produksjon og øve seg i å bruke inndelinga i dei tre hovudtypane av næringar: primær-, sekundær- og tertiærnæring og korleis …

Kompetansemål

- forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag og reflektere over sentrale utfordringer