Fagstoff emne

fremstillingen maa være saadan, at gangen i udviklingen træder tydelig frem, og opmerksomheden ikke ved unødige detaljer bortledes fra det væsentlige.

11. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter).

I. Mål. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I denne klassen les ein om lag 100 sider statarisk og 50 sider kursorisk.

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Sume av dei vanskelegare stykka i næmingsboka kan reknast med i det kursoriske pensumet: 20—30 sider av dette pensumet kan takast frå færøyisk eller nyislandsk …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Best hjelp vil ein finna i litteraturlesnaden, som i dei skoleutgåvene som blir nytta, i det store og heile lyt fylgja linene for dei godkjende …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også …

V. Plan for 5. skoleår : › 1. Pensum:

12. Politivedtekter og lovbestemmelser som har umiddelbar relasjon til barnas daglige liv.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet.

NORRØNLINS › Pensum

… som det seinere kunnskaps- stoff kan vokse ut fra. Grammatikkundervisningen bor som regel foregå på norsk. Undervis- ning i grammatikk på tysk drar lett oppmerksomheten …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… lærere, vaktmester, reinholdspersonale, skolelege og skoletannlege) . Hjem og familie. Hva er et hjem? De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet …

LÆRESTOFF

På ungdomstrinnet kan en komme nøyere inn på samfunnets oppbygning og de offentlige organer som skal løse felles oppgaver.

LÆRESTOFF

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levet i dette landet før oss.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur. På brygga: Forskjellige slags båter og skip. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. …

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

157 Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

I. Munnleg bruk av språket

… behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt …

B. TILVALSSTOFF

… må det vere særs stor valfridom. Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

… Religioner og livssyn: De store verdensreligionene. Sekulære livssyn. Hva religion og livssyn har å si for mennesker, kultur og samfunn. Respekt for mennesker med ulik …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE › Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktiserte i ulike kulturar

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK › Kompetansemål etter Vg2/Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert skrive sammenhengende tekster i ulike sjangere

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Dette innebærer at elevene skal lese, utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa som kombinerer ulike uttrykksformer.

Om overordnet del

Grunnloven fastsetter at staten skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv, noe som følges opp …

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering.