Fagstoff emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Men det er ikke af mindre vigtighed at modarbejde tilbøieligheden til flygtig læsning og at bringe eleverne til at forstaa, hvad gavn og glæde der …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Litteraturhistorie Lærebogen læses til ende; det hele repeteres.

b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. …

Det vil være at anbefale at de nødvendige oplysninger herom optages i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… andre ting frå eldre tider å syna borni, so er dette sjølvsagt det aller beste, Ein nyttar historiske dikt, t. d. av Sivle og Bull.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen.

IV. Arbeidsplan. › Språklære.

En holder ved like og utvider (festner) elevenes kunnskaper i grammatikk ved analyse og ordstudier.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

I forbindelse med grammatikkundervisningen skal elevene også få kjennskap til de formelle særtrekk i den offisielle målformen som ikke er deres eget hovedmål.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

De må få kjennskap til sidemålet og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- undersetninga -komma, kolon

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

172 (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikkar. Jul i andre land. Tid: Omsvivet til jorda. Dag og natt. Klokka. Vekedagar. Vinter og andre årstider: Lage …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… filmkunnskap og filmforståing) Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar).

B. TILVALSSTOFF

- gruppespråk

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2 . og 3. klasse.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I undervisningen er det således viktig å hjelpe elevene, slik at de kan oppleve at deres eget liv har røtter i tidligere generasjoner.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen foregår. Konsekvenser av rask …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ulike variantar av talemålet i sitt eige miljø ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om norsk litteratur med hovudvekt på tida …

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

… ulike medier. Design I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med …

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om sider ved barns dagligliv i noen engelskspråklige land

Om faget › Kjerneelementer

Språklig mangfold

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk