Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Henrik III og Edvard I. Lensstaten og kirken i tilbagegang. Det nationale kongedømmes vekst. 14de og 15de aarhundrede. De italienske republiker og fyrstendømmer. Den begyndende …

Historie.

den individuelle frihed. B. Forvaltningen. Forvaltningens grundtræk. Centralforvaltningen. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter …

… Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven av 1866. Partiene i …

Under den almindelige grammatiklæsning paavises de vigtigste eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners …

MÅL.

Barna skal lære å se naturen og menneskenes liv i sammenheng.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… første.) f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros. Borgerkrigene — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

For mange vil det høva å lesa noko svensk og dansk litteratur i denne klassen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I tillegg til det som er nevnt, skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra liv og arbeidsforhold i ulike yrker.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De må lære å akseptere at andre taler annerledes enn de selv, og en må prøve å vekke deres nyfikenhet overfor dialektuttrykk og ukjente ordlag …

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Vinterslakting, mindre lønsamt, samanlikn skinn frå ulike årstider.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan vere litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tida, det landet, det emnet cl. som er bakgrunn for diktverket. Det kan såleis vere naudsynt …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialar til forming. Ved sjøen: Badevett. Båtvett. Årsaker til ulykker. Opplivingsmetodar. På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparkar. …

INTERNASJONAL POLITIKK

Kor stort rom er det for slikt samarbeid i ei verd av suverene statar?

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den litterære delen omfatter: lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Gjer sterke organisasjonar det vanskeleg for folkevalde organ å styre?

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De arbeider med og får navn på formelementene (byggeklossene) i språket: språklyder, bokstaver, ord, ordtyper, ordlaging, setninger osv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

3a kunne forstå grunnleggende historiske begreper som årsak og virkning og kontinuitet og endring 3b kjenne metoder som brukes til å samle inn, granske og …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og …

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Formål

Opplæringen skal styrke elevens viten om og innsikt i sentrale begivenheter og utviklingslinjer i historien.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk