Fagstoff emne

Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Eleverne skal lære saameget af oldnorsk, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle litteratur i dets originale …

Norsk.

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaaet et omtrent dobbelt saa stort udvalg af den oldnorske litteratur som reallinjens samt et udvalg af fremmed litteratur …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Her maa læreren faa følge de veier han efter personlige anlæg, studier og erfaring finder at være de bedste.

I. Mål.

Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane). Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen Karl Johan som vil forandre …

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren må ha nært samarbeid med læreren i fremmedspråk, og undervisningen i grammatikk må delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllinger. Melk og melkeprodukter, kjøtt, egg, ull. Reir, hi, unger, egg, insekter. Vanlige fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskevær. …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- storsamfunn/minoritetar: urbefolkning, innvandrarar, andre etniske minoritetar Data- og informasjonsteknologi og kulturell tilnærming Kommentar: Emnet skal gi ei innføring i kva som kjenneteiknar og held …

Del 3 a › 2. MÅL

… familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og …

2. MÅL

Når elevane les litteratur, bør dei få eit visst innsyn i dei ymse litterære verkemidla som forfattaren bruker.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Skolen er bærer av en kunnskapskultur og en samværskultur som må være åpen for verden rundt, men som samtidig må danne en motvekt mot omgivelsenes …

Kompetansemål › Språk og kultur

- finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske forholdet mellom mennesker og natur i forbrukersamfunnet og vurdere ulike ideer og oppfatninger om rettferdighet og menneskets plass i verden