Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Ægyptens historie. Den ægyptiske skrift. Oversigt over Ægyptens historie til den persiske erobring. Statsforfatning. Stænderforhold. Religion. Aandelig og materiel kultur. Semiter. Babyloniens og Assyriens ældste

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaat et mindst dobbelt saa stort utvalg av den oldnorske litteratur som reallinjens.

111. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei …

III. Rettleiing.

… Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og hyborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranillarrørsla — dei fyrste arbeidarlag.

Klasse I

I mange skoler vil normalisering av eget målføre være en nyttig øvelse.

IV. Gamalnorsk.

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil òg vera naturleg at ein les omsett litteratur frå den gamalnorske tida på nynorsk.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

FЕANSK › Pensum › Leseplan og pensum

Klasse 2 (2 veketimar). Ein les nordisk historie til om lag 1800 i gymnaslæreboka.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… hverandre. På skoleveien: Veier og gater. Fortau og fotgjengerfelt. Bil og buss. Trafikkregler. Trafikkskilt. Gatekryss, planovergang, brygge. Modeller. På skolen: Klassekameratene. Lære navnene på dem. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. …

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

… 4 Familien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rollefordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc Familierett 5 …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen. Rase- og minoritetsspørsmål. Befolkningskunnskap: Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midt-Østen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga …

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

… og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- periode, helsetning, leddsetning — nominale, adverbiale, verbale ledd IV Språket i bruk

2. MÅL

Begge målformene må vere representert i det litteraturutvalet ein les.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 3a ha kunnskaper om hvordan ulike samfunn ivaretar grunnleggende menneskelige behov og kunne gjøre rede for hvordan disse kan bli ivaretatt av sosiale systemer i …

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

• legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (Oppl.l.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Menneskerettighetenes verdigrunnlag

Viktige erklæringer og konvensjoner i internasjonal politikk inngår i hovedområdet.

Kompetansemål › Individ og samfunn

- forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over mangfold og variasjoner i ulike urfolks kulturer og samfunnsliv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og vurdere hvilke konsekvenser dette fikk